Nesten halve Norge på diett

Ulike dietter som skal gi vekttap er klart mest populære, og snaue én fjerdedel av respondentene oppgir at de følger denne typen regimer. Også lavkarbo-diett og vegetarisk diett er populære. De viktigste grunnene til at folk velger å være diett er at de ønsker å bli sunnere og slankere, mens etiske overbevisninger får folk til å bli vegetarianere.

– Det er mange ulike årsaker til at folk går på diett – det være seg et ønske om å gå ned i vekt, allergi eller helsetrender. Fra et ernæringsmessig standpunkt anbefales det å ha en balansert livsstil med et variert kosthold, i henhold til helsemyndighetenes kostholdsråd. Grunnen til det er at mange av diettene ekskluderer viktige næringsstoffer som kroppen vår trenger, sier Emmelie Augustsson, ernæringsspesialist hos Nestlé.

Spiser mer rødt kjøtt

På spørsmål om hvordan vi har endret spisevanene våre de siste fem årene, er det er flere nordmenn som oppgir at de at de spiser rødt kjøtt «oftere» i dag enn for fem år siden, enn de som spiser rødt kjøtt «sjeldnere». Her skiller vi oss fra respondentene i de andre nordiske landene i undersøkelsen.

Dette kan skyldes at mange nordmenn de siste årene har kastet seg på trenddietten bestående av mat rik på proteiner og lav på karbohydrater. I ekstremtilfeller bytter folk ut havregrøten med bacon og pølser til frokost, eller spiser bare kjøtt til middag, uten karbohydrater til.

41 prosent av respondentene svarer at de spiser mer grønnsaker i dag enn de gjorde for fem år siden. 39 prosent svarer at de planlegger å spise enda mer grønnsaker i årene som kommer enn de gjør i dag. Samtidig forventer nordmenn både å spise sunnere, mer miljøvennlig og mer lokalt produsert mat i fremtiden.

Planlegger mer

Nesten halvparten av alle norske kvinner angrer fra tid til annen på det de nettopp spiste. Tilsvarende tall for menn er én tredel. Det er særlig de unge som har dårlig samvittighet i forhold til hva de spiser, der over halvparten angrer flere ganger i måneden eller oftere.

– Det er et vanlig fenomen at særlig unge føler press til å følge et strengt kostholdsregime, men det er ikke alltid like lett å overholde, sier Emmelie Augustsson.

En annen trend er at unge planlegger ukens måltider i høyere grad enn de eldre. Det blir mindre og mindre vanlig å ha en ukesplan jo eldre man blir, og mens 50 prosent av de over 65 år bestemmer seg for hva de skal ha til middag dagen før, eller tidligst et par dager før, er det bare 30 prosent av de i aldersgruppen 18-34 år som venter like lenge. Under hver tiende bestemmer seg for hva de skal spise til middag når de er i butikken, uavhengig av alder, viser Nestlé Matbarometer 2016.

En byrde å lage middag

81 prosent av de spurte kvinnene oppgir at de syns det er en byrde å tilberede middag, men 75 prosent av mennene sier det samme. Det er en tendens til at flere unge enn eldre syns at middagstilbereding er en byrde.

Til tross for at frokosten sies å være dagens viktigste måltid, er middagen vårt ubestridte favorittmåltid i løpet av dagen. Henholdsvis 65 og 74 prosent av de spurte kvinner og menn, oppgir at middagen er deres favoritt i hverdagen.

Totalt 1007 CAWI-intervjuer ble gjennomført blant nordmenn som er 18 år eller eldre, i perioden 4.-12. februar 2016 i undersøkelsen, som er utført av YouGov for Nestlé.