LOJAL - MOT HVA OG HVEM?

Mange av de menneskene og bedriftene jeg har kjent er nå forsvunnet. Både bedriftene og menneskene der forlater scenen så snart de mister evnen til å tilpasse seg forandringer. Holdningsendringer hos politikere og myndigheter I konkurranseloven plasseres Stortinget forbrukeren i sentrum for det økonomiske system. Hans behovstilfredsstillelse er grunnlaget for næringslivets eksistensberettigelse. Planøkonomi må i loven vike plassen for markedsøkonomi, og anses som best egnet til å gi forbrukeren best behovstilfredsstillelse til lavest pris. Konkurranseloven og konkurransetilsynet skal sikre eller om man vil, sørge for i vår næringspolitikk. Ingen har monopol på forbrukerlojalitet Noen svarer på forbrukersignaler med forandringsvegring. Deres eneste reaksjon er jamring over lojalitetssvikt hos forbrukeren når han skifter leverandør. De mener åpenbart å ha monopol på forbrukerens lojalitet samtidig som de avviser at forbrukeren har krav på deres lojalitet når det gjelder tilpasning til hans ønsker og behov. Det er imidlertid en kjensgjerning at forbrukeren alltid har handlet der hvor han billigst og best får tilfredsstilt sitt behov. Det har ingen ting verken med forpliktelse eller lojalitet mot leverandøren å gjøre. Hvis han derfor endrer kjøpevaner og kjøpemønster, er det fordi han prefererer annerledes enn tidligere. Det har således ingenting med endret holdning hos forbrukeren å gjøre, men leverandørskifte kan ofte begrunnes med leverandørens urealistiske selvbilde. Lojalitet mot kunden Mens politikere og myndigheter under planøkonomi foretar kollektive valg for forbrukerne, overlates under markedsøkonomi valgene til forbrukeren selv. Overgang fra offentlig demokrati med monopoler til privat demokrati med konkurranse blir gradvis en levende realitet innenfor de fleste områder. I det euromarkedet som er under utvikling øker sortimentet av dagligvarer både i bredde og dybde. Overgangen fra offentlig til privat demokrati har på kort tid stilt forbrukeren overfor et helt nytt og utvidet sett av valgalternativ. De økte valgmuligheter for forbrukeren krever informasjon om valgalternativ. Utviklingen i informasjonsteknologi gjør ikke bare forbrukeren til målet for markedskreftene, han blir også selv en del av markedskreftene ved å drive opp tempoet i forandringer gjennom de hurtig skiftninger i behovenes innhold og retning. I et marked hvor tilfredsstillelse av kundens behov har blitt alle tings målestokk, blir det eksistensielle spørsmål for bedriftene og menneskene der lojaliteten mot kundenes preferanser og behov. Det blir overlevelsesstrategi å foreta hurtige tilpasninger i sortiment, presentasjon og teknikk for å møte de skiftende pre-feranser og ønsker og en stadig kortere reaksjonstid hos forbrukeren. I den nye situasjonen er det en viktigere kjensgjerning enn noen gang at ingen har monopol på kundens lojalitet, men at kunden plasserer sin ordre der hans preferanser vektlegges og hans behov tilfredsstilles optimalt. Eller for å uttrykke det med en amerikansk spissformulering: .