Norges Bondelag og Norges bond

Publisert: 29. juli 1997 kl 00.00
Oppdatert: 22. april 2022 kl 08.51

I brev av 2. januar i år henviser NCF til Konkurransetilsynets tidligere svar fra september ifjor hvor det skrives at man kun vil vurdere å gripe inn dersom det blir fremmet en sak om leveringsnektelse. I så fall vil man ta stilling til om sluttbruker får et dårligere tilbud hvis forretningsnektelsen står ved lag. Får aldri bevist konkurransedyktighet - Vår oppfatning er at dette vil bli en svært teoretisk vurdering og sammenligning fordi den alternative kanalen da i realiteten kan risikere aldri å få bevist sin konkurransedyktighet i forhold til detaljledd og sluttbruker. Vår påstand er at det er valgmulighetene i seg selv mellom to ulike kanaler som vil være den avgjørende konkurransedrivkraften. Uten at det legges til rette for for disse valgmuligheter, vil vi heller aldri kunne få en reell konkurransesituasjon og et uttrykk for hvem som er mest konkurransedyktig. Det er følgelig kun ved at Konkurransetilsynet griper inn og legger til rette for at landbrukssamvirket åpner for distribusjon også gjennom andre kanaler enn LFD at vi vil få et marked til å fungere, heter det bl.a. i brevet fra NCF. Gir ikke svar på nye spørsmål I svar fra Konkurransetilsynet heter det kort og lakonisk som følger: \"Konkurransetilsynet kan ikke se at Deres brev av 2. januar 1996 inneholder nye momenter som tilsynet ikke allerede har vurdert og svart på i sitt brev av 19. september 1995. Konkurransetilsynet opprettholder derfor sin avgjørelse om ikke å pålegge deltagerne i LFD å tilby sine ferskvarer gjennom andre grossister enn LFD\".

- For det første savner jeg en begrunnelse for Konkurransetilsynets avgjørelse. Det vises noe lettvint til tidligere begrunnelser som var svar på andre spørsmål. Videre er det beklagelig at vi ikke får innsyn i vurderings- og beslutningsgrunnlaget. Slik blir vi avskåret fra å vite hva vi skal forholde oss til, eller følge opp videre, sier Torbjørn Johannson. Like betydelig som grossistene til sammen Han fremholder at når Konkurransetilsynet på denne måte nærmest freder eller skjermer hele landbrukssektoren, er det verdt å ha in mente at denne sektoren omsetningsmessiger like betydelig som den omsetning grossistgrupperingene samlet representerer. Således burde den minst vært undergitt de samme krav til konkurranse, noe som altså er langt fra realiteten. - Om dette skyldes manglende hjemmel, skal jeg ikke ha uttalt meg om, men det sies ikke noe om dette i brevet fra Konkurransetilsynet. Hvis så likevel er tilfellet burde det iallfall ha vært i de politiske myndigheters interesse å gjøre noe med saken, sier Johannson. Paradoksalt -Politisk sett virker det noe paradoksalt at en Regjering som har vært til de grader aktive i utformingen og endringene av landbrukspolitikken, tilsyneletende kjører et stikk motsatt og passivt løp hva angår omsetning og distribusjon av de samme produkter. For meg blir dette uvilkårlig å som en vogn på tre hjul - noe mangler. Bjørnetjeneste - La det imidlertid være helt klart at NCF ikke har grunnlag for å kritisere landbruksnæringen selv. De er selvsagt i sin fulle rett innenfor de politisk gitte rammer til å forsvare sine økonomiske og strategiske interesser. Jeg tillater meg likevel å sette et spørsmålstegn ved om de på sikt gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å innta en holdning som ikke inviterer til konkuranse i omsetningen av deres produkter, sier Torbjørn Johannson.

Ledige stillinger – Dagligvarejobb