– Kiwi-skole bør gi fagbrev

– Mer enn 10 000 personer har gjennomført utdanning hos Kiwi-skolen siden etableringen på 90-tallet. Nå har vi laget en rapport for å dele av våre erfaringer. Vi kommer også med noen oppfordringer til politikerne, sier Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy i en pressemelding.

Han snakket til de fremmøtte i Kiwi-skolens lokaler i Lier da rapporten «Rustet for arbeidslivet» ble lansert mandag morgen sammen med Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Faller utenfor

Statsråden holdt også innlegg under lanseringen. I sin tale fokuserte hun på hva som gjør at folk faller utenfor arbeidslivet, hvordan det oppleves å stå utenfor og hvordan kjedeskoler kan være en del av løsningen.

– Lønnsomme arbeidsplasser kan ikke vedtas av politikerne. For å lykkes med et arbeidsliv som inkluderer de som står utenfor må arbeidsgivere ha ståpåvilje, og ta samfunnsansvar. Jeg ønsker dette initiativet fra Kiwi velkommen. Det bidrar til å utvikle politikken når dere i felt kommer med deres erfaringer, sa hun.

Bjørkøy mener erfaringene fra Kiwi-skolen kan brukes av flere, og at skolen blant annet bør kvalifisere til fagbrev.

– Vi mener Kiwi-skolen løser noen av utfordringene samfunnet står overfor i dag, spesielt med tanke på å knytte utdanning og arbeidsliv sammen. Kjedeskolemodellen bør utvikles videre, og vi vil samarbeide med det offentlige om å få på plass en fagbrev-ordning for kvalifiserte kjedeskoler, sier han.

Med seg på laget har Kiwi-sjefen blant annet Virke-direktør Vibeke Madsen som i sin tale under rapportlanseringen understreket styrkene til kjedeskolemodellen, og at kjedeskoler som Kiwi-skolen burde gi formell utdanning.

– Vi har sagt lenge at kjedeskoler bør gi fagbrev. De kobler opplæring til oppgaver på en svært god måte, og er også anerkjent som systematisk utdanning av forskere. Jeg skjønner ikke at det skal være vanskelig. Det bør være en selvfølge, sa Madsen til forsamlingen i Lier.

Under lanseringen ble det lagt mye vekt på at Kiwi-skolen gjør det mulig for de med «annerledes» forutsetninger å få en mulighet. Blant dem er Osama Alnobani, som også snakket under lanseringen. I 2009 kom Osama til Norge fra Syria som flyktning, og i dag er han assisterende butikksjef i Norges største Kiwi-butikk.

– Kiwi ønsket meg og min familie velkommen fra første dag. Takket være det fikk jeg meg en utdannelse og en lederjobb, noe jeg aldri hadde trodd var mulig da jeg flyktet fra Syria. Nå er både jeg og kona mi ansatt i samme Kiwi-butikk. Det samme er min kones to brødre, hennes søster og søsterens mann, sa Alnobani under rapportlanseringen.

Rektor ved Kiwi-skolen, Jon Buxrud, understreker at de lenge har jobbet med inkludering.

– Personer med hull i CV-en, eller med et utenlandsk etternavn har for eksempel vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet i Norge. På Kiwiskolen spiller ikke det noen rolle, så lenge man er motivert. Nesten 40 prosent av de som går Kiwi-skolen har utenlandsk opprinnelse, noe som vitner om at vi har blitt gode på inkludering, sier Buxrud.

Fire utfordringer – fire løsninger

Rapporten «Rustet for arbeidslivet» tar for seg fire konkrete utfordringer med dagens arbeidsliv og utdanning i Norge, spesielt for yrkesfag og butikkfag: 1) en for teoritung skole, 2) et stadig tøffere arbeidsliv, spesielt for de med «annerledes bakgrunn», 3) butikkyrkets lave status og 4) lite samarbeid mellom det offentlige og private når det kommer til yrkesfag.

I rapporten skriver Kiwi hvordan kjedeskoler i småskala bidrar til å møte disse utfordringene, før de oppfordrer myndighetene til å tilrettelegge for kjedeskolemodellen.