Bøndenes krav til Jordbruksoppgjøret 2017

Som leder i Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder, overleverte han i dag næringas samla krav til årets jordbruksoppgjør til staten. Kravet ble overlevert kun få timer etter at Stortinget vedtok en ny jordbruksmelding. Jordbrukets krav gir et betydelig løft til mangfoldet av bruk over hele landet, mener Bondelaget.

– Regjeringa har i flere år forsøkt å dreie landbrukspolitikken i retning av færre og større bruk. Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore bruka i årets jordbruksoppgjør, sier Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

Han mener at de viktigste ressursene i norsk landbruk er matjorda og menneskene som driver den, og at det er nødvendig å gi dem økonomiske muskler til å satse videre.

Årets krav har ei økonomisk ramme på 1450 millioner, der 1150 millioner skal finansieres av budsjettmidler over statsbudsjettet.

Grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør viser at de minste melkebrukene har over 100.000 kr lavere inntekt per årsverk enn de største. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper er også stort, og må reduseres, mener Bondelaget.

– Stortinget inntektsmål for landbruket er å redusere inntektsgapet til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør, sier Bartnes.

Stortinget vedtok tirsdag kveld den nye jordbruksmeldinga, en melding som har stemt nei til mye av regjeringens foreslåtte landbrukspolitikk. Det nye hovedmålet med norsk landbrukspolitikk er å øke norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske ressurser.

– Vi har levert et krav som er helt i tråd med de nye målene for norsk landbruk, og jeg forutsetter at regjeringa følger opp Stortingets vilje i årets jordbruksforhandlinger.