Nyheter

POSE OG SEKK. Ny emballasje skal redusere både matsvinn og bruk av råvarer. Bamas blåbærbegre gjør begge deler, konstaterer Thomas Weihe i Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité. Foto: Per Øyvind Nordberg

Dommedag for dårlig emballasje

Fra og med i dag må produsenter og importører jobbe aktivt for å forbedre emballasjeløsningene sine. Målet er å redusere avfallsbergene og gjenvinne mer.

Publisert Sist oppdatert

– Dette er en gledens dag for miljøet. Kravet om plikt til avfallsforebygging er fremsynt og plasserer Norge langt fremme i internasjonal sammenheng, sier Thomas Weihe, leder for Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK) og verdikjedesjef i Dagligvareleverandørenes Forening, i en pressemelding.

Titusener av bedrifter over hele landet kan påvirkes av den nye avfallsforskriften fra Klima- og miljødepartementet som trer i kraft fredag 1. september. Ifølge Statistisk sentralbyrå finnes det 32 110 bedrifter med over fire ansatte innenfor kategoriene varehandel, industri og jordbruk, skogbruk og fiske.

– Svært mange av disse bruker vareemballasje i en eller annen form, kommenterer Weihe.

I forskriften står det at produsenter av emballasje og emballerte varer heretter skal jobbe med avfallsforebygging.

– Ordlyden er ikke tilfeldig. Mens mange EU-land fremdeles henger igjen i en tid der man ensidig snakket om å redusere emballasjemengden, retter vi i Norge innsatsen mot avfallsreduksjon. Dette inkluderer også varene som emballasjen skal beskytte – samt emballasjens gjenvinningsegenskaper, sier Weihe.

Som eksempel på gode og gjennomtenkte tiltak for avfallsforebygging nevner han porsjonsbegerne som BAMA lanserte for blåbær i fjor. Nyvinningen gir en reduksjon på 15 kilo plastemballasje for hvert tonn med bær som selges. Samtidig gir begerne bærene bedre beskyttelse mot støt – og lokket åpner seg ikke i handleposen. Det betyr at færre blåbær ender i avfallsdunken og at svinn i butikk alene reduseres med opptil 50 prosent. I tillegg er begeret selvfølgelig resirkulerbart.

Thomas Weihe forklarer at innsatsen for å utvikle bedre og mer optimal emballasje hittil har vært et punkt i de frivillige bransjeavtalene næringslivet og myndigheter har forpliktet seg til. Siden 1998 har NOK samordnet næringslivets arbeid med emballasjeoptimering og årlig rapportert resultater til Miljødirektoratet.

– Vi mener vi sammen har utrettet svært mye på denne fronten. De siste fem årene har klimabelastningen knyttet til emballerte produkter som vi har målt sunket med 8 prosentpoeng. For markedsledende produkter har andelen emballasje sendt til gjenvinning økt fra 61 til 67 prosent. I tillegg koordinerer vi en rekke spennende forsknings- og innovasjonsprosjekter, forteller han.

Selv om den nye avfallsforskriften representerer en brå omveltning for emballasjenæringen, understreker Weihe at de ikke seiler i ukjent farvann.

– Sammen med et stort antall norske vareprodusenter har vi arbeidet med innovasjon og optimering av emballasje i nærmere 20 år. Den eneste forskjellen fremover blir at gratispassasjerene også må være med på kalaset, sier han.

I en spørreundersøkelse gjennomført av Rock IT for Grønt Punkt Norge blant norske vareprodusenter oppgir 28 prosent at de er «svært» opptatt av å utvikle og ta i bruk nye emballasjeløsninger som sparer miljø og ressurser. Ytterligere 57 prosent svarer at de er «ganske» opptatt av dette, mens 10 prosent er ganske lite eller svært lite opptatt av å utvikle og bruke slike emballasjeløsninger.

Powered by Labrador CMS