Dale bekymret for norsk ostekonkurranse

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) samlet mandag de viktigste aktørene i meierisektoren for å diskutere konkurransesituasjonen for norske meieriprodukter.

Bakgrunnen er at eksportstøtten til norsk landbruk forsvinner i 2020 etter vedtak i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dersom ikke norske meieriprodusenter klarer å selge mer produkter framover, vil dette alene føre til at norsk melkeproduksjon reduseres med 7-8 prosent.

– Jeg har utfordret alle aktørene i bransjen i dag på hvordan vi skal klare å få opp bruken av norsk melk, og hvordan vi kan få et større mangfold av produkter og øke produksjonsmulighetene i Norge, sier Dale til NTB.

Representanter fra Q-meieriene, Synnøve Finden, Tine, Rørosmeieriet, Normilk, Mondelez og Norsk Gardsost deltok på møtet.

Dale sier alle de mindre aktørene pekte på Tines dominerende stilling i markedet som et stort hinder.

– Alle peker på at Tine er en veldig dominerende aktør i veldig mange segmenter i melkesektoren, og at økt konkurranse kan føre til mer produktutvikling og innovasjon, og med det en større avsetning på den melken bonden skal selge, sier Dale.

– De norske aktørene må i større grad enn i dag produsere oster som norske forbrukere vil ha for å møte konkurransen fra importerte oster, fastslår Dale.

Synnøve Finden fortalte under møtet at de vil kunne flytte produksjonen av sin greske yoghurt til Norge, dersom rammevilkårene blir bedre. Yoghurten produseres i dag i Hellas.

– Vi har to utfordringer: På vår eksisterende osteproduksjon betaler vi en feilaktig høy pris for råmelken – den er for eksempel lavere om vi skulle velge å produsere drikkemelk, men da støter vi på annet problem, nemlig at vi kun får kjøpt 15 millioner liter råmelk fra Tine, og det er for lite til å få til bærekraftig drift. Så enten har vi nok melk til feil pris, eller så har vi riktigere pris, men altfor lite melk. I dag har vi et flott meieri på Tolga som snart står tomt på grunn av denne situasjonen, sier styreleder Stig Sunde i Synnøve Finden til NTB.

Dale sier han vil se på hvilke virkemidler som kan styrkes for å få til mer konkurranse. Han sier det kan bli aktuelt å se på bransjens prisutjevningsordning, som nettopp skal brukes til å stimulere til økt konkurranse.

– Vi ligger nok på bunnplanken der i dag. Vi vil vurdere om det er behov for ytterligere tiltak, sier Dale.

Det betales i dag inn rundt 180 millioner kroner årlig til ordningen i form av en ekstraavgift på enkelte produkter, som igjen omfordeles mellom aktørene for å øke konkurransen i bransjen.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) inviterte norsk meieribransje til møte om hvordan de kan øke konkurransekraften fremover. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Direktør for politikk og samfunnskontakt i Tine, Johnny Ødegård, sier Tine både ønsker og er opptatt av konkurranse i bransjen, men mener det er feil fokus å problematisere Tines rolle.

– Jobben en samlet meieriindustri bør ta tak i, er å gjøre norsk melk mer konkurransedyktig i forhold til import og andre matvarer. Vi bør bruke energien på å gjøre den samlede kaka større, ikke på hvordan kakestykkene skal fordeles, sier Ødegård til NTB.

Han advarer mot at det skal legges ytterligere avgifter på norske melkeprodukter for å ha mer å omfordele til konkurransetiltak.

– Avgiftene som allerede kreves inn, er en belastning for norsk melk, sier Ødegård.

Han mener Synnøve Findens krav om økte melkekvoter fra Tine er urimelig.

– Hvis de hadde kjøpt direkte fra produsentene, som for eksempel Q-meieriene gjør, så hadde de ikke hatt noen begrensninger. Det er grenser for hvor mye melk Tine kan selge til andre selskaper uten at det går ut over vår egen virksomhet, sier Ødegård.

(©NTB)