Helsedirektoratet: Bransjen må sørge for at folk spiser mindre salt

Foreløpige resultater fra Tromsø-undersøkelsen viser at daglig saltinntak for menn er 10 gram og 7,5 gram for kvinner, klart høyere enn de norske anbefalingene på maksimum 6 gram per dag. Helsedirektoratets tiltaksplan hadde mål om en reduksjon av saltinntaket på 15 prosent innen utgangen av 2018 og 30 prosent reduksjon innen 2025.

– Foreløpige tall viser at saltinnholdet i sentrale matvaregrupper allerede ligger på nivå med målene. Dette gjelder blant annet en rekke brød og kjøttprodukter, sier divisjonsdirektør for folkehelse Linda Granlund i Helsedirektoratet til NTB.

Nordmenn er klar over at for mye salt ikke er bra. Det medfører risiko for høyt blodtrykk som kan føre til hjerte- og karsykdom, Norges vanligste dødsårsak. Men når 70–80 prosent av inntaket kommer fra alminnelige matvarer som brød, spekemat, farseprodukter, ost og ferdigmat, som sauser og supper, da er det ikke så lett å ha kontroll.

– Det er forferdelig vanskelig å se og kjenne saltet i mange av disse varene. Selv om det går an å sjekke innholdet på pakningen, ønsker vi ikke at folk skal måtte nilese næringsinnhold og stresse med hva de spiser hele tiden. Løsningen er at bransjen og vi i fellesskap sørger for at det er mindre salt i maten, sier Granlund.

Saltpartnerskapet ble inngått i 2015 av over 76 aktører i matvareindustri, serveringsbransje, bransje, næringsorganisasjoner, forskningsmiljøer, interesseorganisasjoner og myndigheter. I det skjulte har saltinnholdet i utallige produkter blitt kraftig redusert. Hemmeligholdet skyldes frykt for kundeflukt hvis folk hører at det er kuttet ned på saltet. Fredag opplyser Orkla at de i perioden 2013 til 2017 kuttet 130 tonn salt i pizzaer, supper, brødmikser, sauser, dressinger og ketsjup. Det kommer i tillegg til et saltreduksjonsarbeid som har pågått jevnt og trutt siden 1983.

– Vi har redusert saltinnholdet i suppene våre med inntil 50 prosent siden 1983, og nye supper blir laget med et mye lavere saltnivå enn vi gjorde på 1980- og 1990-tallet. I tillegg er saltinnhold i pizza kuttet med opp mot 40 prosent siden 2008, sier Linn Anne Bjelland Brunborg, som leder Orklas avdeling for ernæring og sunnhet.

Norske mattradisjoner med preserveringsmetoder som graving, salting, røyking og speking har bidratt til en forkjærlighet for salt smak, og smaksvaner tar tid å endre. Det har vist seg at mange kunder reagerer med skepsis hvis de får vite at saltet er kuttet.

– Det er viktig at vi gjør saltreduksjonen gradvis slik at vi leverer på det forbrukerne våre vil ha og har forventning om å få. Vi må ha smaksløkene med på laget. Det hjelper lite å redusere saltet om kundene kjøper noe annet eller går hjem og strør salt på maten, sier Bjelland Brunborg.

Tidligere i uka fortalte Norgesgruppen–som består av kjedene Kiwi, Meny, Spar og Joker–at blant annet butikkbrødene deres er gjort grovere og mindre saltholdige uten at forbrukerne nødvendigvis er blitt gjort oppmerksomme på dette. De har som mål ytterligere reduksjon av saltsalget på 20 prosent.

Orkla føler at deres 35 år med saltreduksjon har ført dem nesten i mål, men vil fortsette å holde saltnivået lavt.

(©NTB)