Krevende jordbruksforhandlinger i vente

(NTB): Subsidier skader bondens økonomi, mener regjeringen. Helt feil, mener Norges Bondelag, som tror årets jordbruksoppgjør blir krevende.

Gjennomsnittsbonden må forvente en inntektsnedgang på 14.500 kroner fra 2016 til 2018, ifølge tallene Budsjettnemnda for jordbruket la fram torsdag. Tallene og prognosene danner grunnlaget for jordbruksoppgjøret, som dras i gang i slutten av måneden.

Regjeringen mener hovedproblemet er overproduksjon som skyldes tilskudd.

– Økte subsider har gitt dårligere økonomi for bonden, og slik kan vi ikke holde på, konstaterer mat- og landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) overfor NTB.

Han bruker sauebøndene som eksempel. Deres inntekter falt 27 prosent fra 2015 til 2018, til tross for at tilskuddene til saueproduksjon økte med 8 prosent i samme periode. Produsentprisene falt med 25 prosent, fra 49,29 kroner per kilo til 36,92 kroner i dette tidsrommet. Det endte med en nedgang i inntektene på 57.500 kroner.

Dale mener det er tilsvarende utfordringer i andre typer matproduksjon, som svin, egg og melk.

– Vi skal forhandle med sikte på å få til et oppgjør som gir gode levevilkår for norsk landbruk. Men vi må være varsomme med å være så opptatt av de gode politiske intensjonene at vi lager flere problemer enn vi klarer å løse. Det tilsier at vi må være forsiktig med overføringer, mener Dale.

Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag mener Dales diagnose er feil.

– På sau og lam har vi en krevende situasjon som er i bedring, men for svin, egg og melk blir det helt misvisende å trekke inn tilskudd som begrunnelse for at produksjonen har økt mer enn markedet, sier han.

Bartnes peker på at svinebøndene er blitt mer effektive og sier det er økt import og fallende forbruk av ost som i stor grad har ført til overproduksjon.

– At Fremskrittspartiet ønsker å kutte tilskudd til jordbruket, er ikke noe nytt, sier han.

Også Norsk Bonde- og Småbrukarlag vedgår at overproduksjon er et problem, men mener Dale og regjeringen prøver å løpe fra ansvaret de selv bærer for dette gjennom flere endringer i støtten til landbruket.

– Dette har skapt noen drivere mot økte besetningsstørrelser og økt produksjon som en ikke har sett tidligere i vår historie, sier leder Merete Furuberg.

– Det blir ganske spesielt å høre landbruksministeren beklage seg over at bøndene ikke har klart å holde kontroll på produksjonsutviklingen, for eksempel innenfor saueholdet, med de virkemiddelendringene som enkeltprodusenter har blitt stilt overfor, tilføyer hun.

Begge bondeorganisasjonene peker på lavere inntekter fra markedet og økte kostnader, spesielt til kraftfôr, som årsaker til inntektsnedgangen. Også gjødsel og drivstoff er blitt dyrere.

Både Furuberg og Bartnes tror årets jordbruksoppgjør blir utfordrende.

– Prognosene er svært alvorlige. Inntektene til bonden går ned, mens resten av samfunnet drar ifra. Det gir et krevende utgangspunkt for årets jordbruksforhandlinger, sier Bartnes.

Stortinget vedtok i fjor at inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre skulle reduseres og påla regjeringen å øke rammene for oppgjøret. Likevel viser prognosene at inntektsgapet mellom jordbruket og resten av samfunnet vil øke med over 40.000 kroner fra 2016.

Bondeorganisasjonene overleverer sine krav for oppgjøret 26. april. Staten legger fram sitt tilbud første uka av mai og oppgjøret skal etter planen være ferdig innen 17. mai.

(©NTB)