Nesten bare godt voksne spiser fisk

Den yngre generasjonen har valgt bort fisken, til tross for at de synes den smaker godt. Dagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie.

Fiskekonsumet i Norge har gått kraftig ned de siste par årene. Tall fra Norges Sjømatråd viser at salget av fisk hadde nedgang på 15 prosent fra 2015 til 2016, og i løpet av de siste fem årene har volumnedgangen vært på totalt 26 prosent.

På oppdrag for Sjømat Norge har Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet undersøkthvilke faktorer som bidrar til at norske forbrukere ikke spiser mer fisk og sjømat.

En betydelig prisøkning, spesielt på laks, kan forklare noe av nedgangen på kort sikt, men studien viser at årsakene er mer sammensatt.

Det er særlig de unge og barnefamiliene som spiser lite fisk og sjømat, mens det utgjør en stor del av spisemønsteret i aldersgruppen 50 år og eldre. Fire av ti i alderen over 70 år spiste fisk eller sjømat til middag tre-fire ganger i uken. Blant 50-70-åringene svarte 25 prosent det samme, mens blant de yngste var det kun 10-13 prosent som spiste fisk like ofte.

De yngre mente i langt større grad enn de eldre at fisk og sjømat ikke passet inn i spisemønsteret deres. Denne gruppen har i stor grad valgt bort fisk og sjømat. Med barn i husholdet et det også sjelden fisk på middagstallerken.

– Tallene tyder på at den betydelige nedgangen i fiskeforbruket i stor grad skyldes en generasjonsendring og ikke en livsfaseendring, sier forsker Annechen Bahr Bugge ved Sifo i en pressemelding. Hun står sammen med Alexander Schjøll bak undersøkelsen.

– En viktig endring i nordmenns spisemønster gjennom hele etterkrigstiden har vært en betydelig nedgang i forbruket av fisk, poteter og melk, samtidig som det har vært en betydelig økning i forbruket av kjøtt.

Forsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Foto: Eivind Røhne

– Når vi ikke forbrukergruppen opp til 50 år vil nedgangen i fiskeforbruket fortsette, sier Bugge.

Det som overrasket forskerne mest var at hele 86 prosent av de yngste (18-34 år) mente at fisk smaker godt, selv om kjøtt er en hard konkurrent.

De yngste mener i stor grad at skinn og bein i fisk er plagsomt. Denne aldersgruppen mente også at det er lettere å tilberede kjøtt enn fisk, og at det er lettere å variere middagsretter med kjøtt. Bugge mener at disse faktorene gjør at produktutvikling blir viktig for å lykkes med å få unge til å spise mer fisk.

– Det er opplagt at dagens utvalg av fisk og sjømat er i utakt med den yngre generasjonens preferanser og praksiser. Kjøtt er lettere å kombinere med populære retter i de yngre generasjonene, som pizza, taco og pasta, sier Bugge.

Studien bekrefter tidligere SIFO-studier, som har vist at en svært stor andel av forbrukerne er skeptiske til oppdrettsfisk, som er utsatt for mye kritikk i det offentlige ordskiftet. Dette ble særlig begrunnet med bekymringer omkring egen helse. Det er langt færre mente oppdrettsfisk enn for villfisk er sunt.

– Jeg har stor forståelse for at forbrukerne blir urolig og bekymret når man ser hva det påstås at den kan inneholde av farlige stoffer. Myndigheter og eksperter må på en troverdig og overbevisende måte få frem at oppdrettsfisk er trygg og sunn mat hvis man skal lykkes med økt forbruket, sier Bugge.

I en intensjonsavtale mellom helsemyndighetene og matvarebransjen har partene forpliktet seg til å bidra til å øke befolkningens inntak av fisk og sjømat med 20 prosent fram mot 2021.

– For å lykkes med de ambisiøse ernæringsmålene i intensjonsavtalen trengs det bedre kunnskap om unge forbrukere og deres spisepreferanser. Videre må det jobbes mye med produktutvikling og markedsføring som retter seg mot denne gruppen, sier Bugge.

– På mange samfunnsområder har samarbeid mellom forskere, næring og myndigheter gitt gode resultater, og jeg er sikker på at kosthold og folkehelse også er et felt der vi kan ta et felles løft, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

– Næring og myndigheter har felles interesse av å forstå hva som styrer forbrukernes valg, hvordan kommunikasjon om kosthold virker, og finne ut hvilke målgrupper som er viktigst. Næringen små drive produktutvikling og gjøre det enklere for forbrukerne å ta sunne valg, samtidig som helsemyndighetene må fortelle hva folk bør spise mindre av, ikke bare mindre av. Vi må dra lasset sammen for å dreie forbruket over i en sunnere retning, sier Ystmark

*//*-->*/