NHO: Sukkeravgiften koster staten én milliard i 2018

Den mye omdiskuterte sjokkøkningen i sukkeravgiften ved årskiftet, gir ifølge NHO Mat og Drikke staten en budsjettsprekk på én milliard kroner.

Som følge av økningene i avgiftene på alkoholfri drikke og sjokolade og sukkervarer fra 1. januar i år, har myndighetene budsjettert med 1,840 mrd kroner i økt avgiftsinntekt for 2018. Statsregnskapet for de tre første kvartalene i år viser at staten kan se mot så mye som én milliard i inntektssvikt.

Forklaringen er ikke redusert forbruk men at salget har flyttet seg til avgift- og momsfrie salgskanaler som nett- og grensehandel, mener NHO Mat og Drikke.

Regjeringen erkjenner i forslaget til statsbudsjett for 2019, at økningen av sjokolade- og sukkervareavgiften «har ført til at forbrukerne kjøper mer avgiftspliktige produkter fra utenlandske nettbutikker og stimulert til økt grensehandel av disse varene».

Mat- og drikkeprodusentene har advart mot at avgiftsøkningene, som kom på toppen av det kanskje høyeste avgiftsnivået i noe land, ville føre til økende grense- og netthandel, svekke investeringsviljen i næringen og gjøre arbeidsplassene i næringen mindre trygge. I tillegg mener NHO Mat og Drikke at avgiftsøkningene er i strid med EØS-avtalen, og NHO Mat og Drikke har derfor klaget avgiftsøkningene inn for ESA. Myndighetenes tillitsbrudd har også ført til at samarbeidet mellom regjeringen og mat- og drikkeprodusentene om folkehelse og redusert sukkerinntak er satt på hold.

– Tilliten til budsjettprosessene og de fire samarbeidspartienes styringsevne er svekket, EØS-avtalen kan være brutt, folkehelsesamarbeidet mellom myndigheter og næringsliv er negativt berørt, og mat- og drikkeprodusenter over hele landet står i en krevende konkurransesituasjon fra grense- og netthandel på grunn av myndighetenes avgiftspolitikk. Når mye nå tyder på at også avgiftsinntektene til staten svikter, står vi overfor en sjeldent mislykket politikk med negative konsekvenser hvor du enn snur deg, sier NHO Mat og Drikke-sjef Petter Haas Brubakk i en pressemelding.

I forslaget til statsbudsjett for 2019 har regjeringen allerede innrømmet at beregningene som lå til grunn for budsjettforhandlingene i fjor ikke har slått til. Inntektene fra avgiften på alkoholfrie drikkevarer er til tross for samme avgiftsnivå, redusert med 200 millioner kroner. NHO Mat og Drikke mener svikten i avgiftsinntektene kan bli større. Etter tre kvartaler av 2018 er 68 pst. av de budsjetterte avgiftsinntektene innbetalt. I 2017 var dette tallet 82 pst. I ytterste konsekvens kan det bety at inntektene fra denne avgiften blir mer enn en halv milliard kroner lavere enn budsjettert.

Inntektene fra sjokolade- og sukkervareavgiften svikter mer. Ved utgangen av 3. kvartal i år var under 60 pst. av budsjettet oppfylt. Også her kan inntektssvikten for staten bli betydelig. Holder tendensen seg, vil inntektene bli nærmere 350 millioner kroner lavere enn budsjettert.

– Når vi legger på materialavgiftene for drikkevarer og tar med i regnestykket at det er budsjettert med merverdiavgift på varer som ikke blir solgt og avgifter som ikke kommer, kan konsekvensene av budsjettforliket bli opp mot én milliard i inntektssvikt for staten. Det er en dyr pris for en politikk som har vist seg å gi store uønskede effekter, mener Petter Haas Brubakk.

Fasiten kommer først når statsregnskapet for 2018 er klart. Salg av brus, saft, sjokolade og andre sukkervarer er ofte sesongpreget og væravhengig, og avgiftsinntektene kan svinge også av andre grunner. En rekordvarm sommer bidro til en eventyrlig sesong for drikkevarer. Flott vinter- og påskevær har også påvirket salget. Derfor burde utviklingen i avgiftsinntektene bekymre de fire partiene som stod bak budsjettforliket, mener Brubakk:

– Det eneste riktige er å reversere også økningen av avgiften på alkoholfrie drikkevarer til 2017-nivå, slik regjeringen allerede har foreslått å gjøre med sjokolade- og sukkervareavgiften. Deretter må utvalget regjeringen har varslet skal settes ned få gjøre jobben sin, slik at den videre debatten om avgiftspolitikken kan skje på et kunnskapsbasert grunnlag, der konsekvensene av politikkendringer blir grundig vurdert før det treffes beslutninger. Dette bør være siste gang vi ser en så uforsvarlig politikkutforming med store konsekvenser for alle som berøres, sier Brubakk.