Ønsker økt foredling av sjømat i Norge

p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 12.0px 0.0px; line-height: 14.0px; font: 12.0px Times; color: #000000; -webkit-text-stroke: #000000}li.li2 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; line-height: 16.0px; font: 14.0px Arial; color: #444444; -webkit-text-stroke: #444444}span.s1 {font-kerning: none}span.s2 {font: 12.0px 'Lucida Grande'; font-kerning: none}span.s3 {-webkit-text-stroke: 0px #000000}ul.ul1 {list-style-type: disc}

Det ligger mye penger i norsk fisk, og mer kan det bli om man øker foredlingsgraden her hjemme, viser en fersk rapport.

78 utstillere er på plass for å vise frem norske sjømatprodukter, teknologi og løsninger når verdens viktigste sjømatmesse, Seafood Expo Global og Seafood Processing Global går av stabelen i Brussel denne uka. Norge eksporterte 2,6 millioner tonn sjømat for 94,5 milliarder kroner i 2017, noe som er en verdiøkning på tre prosent. Samtidig er det rom for en vesentlig verdiskaping gjennom økt foredling, viser en ny rapport.

PwC rapporten, «Økt foredling av sjømat og restråstoff i Norge», er gjennomført på oppdrag av Innovasjon Norge og skal øke kunnskap om muligheten for økt foredling og utnyttelse av restråstoff fra laksenæringen i Norge.

– Vi bør ha større fokus på økt foredling i Norge. Rapporten viser at foredling i Norge kan være lønnsom. Den synliggjør at det er fullt mulig å gå fra å være råvareleverandør til å bygge industri. Det forventes en produksjonsvekst og for Norges del haster det å snu trenden og gjøre investeringer i Norge, sier avdelingsleder Sigridur Thormodsdottir i Innovasjon Norge i en pressemelding.

Tatt i betrakting den forventede produksjonsveksten i oppdrettsnæringen, estimert i PwCs Sjømatbarometer til 1,9 millioner tonn i 2030 og 3,2 millioner tonn i 2050, vil omfanget av tapt verdiskaping øke proporsjonalt med produksjonsveksten, dersom man ikke klarer å øke graden av videreforedlingen i Norge.

Ifølge rapporten gir havbruksnæringen i Norge årlig tilgang til over 1,3 millioner tonn råstoff og restråstoff av høy kvalitet. Samtidig som rundt 80 prosent av den norske fisken eksporteres lite foredlet. Dersom alt dette hadde blitt bearbeidet ville det gitt rundt 421 000 tonn råstoff til andre produkter, noe som er en dobling av nåsituasjonen.

– Dagens råstoffstrømmer fra laks og ørret representerer en vesentlig tapt verdiskaping for Norge. Dersom vi bruker en brøkdel av dette volumet for å produsere mer mat for humant konsum, dyremat og eller biomarine ingredienser, så viser rapporten et verdiskapingspotensial på mellom en til åtte milliarder kroner innen 2050. Har vi virkelig råd til å la denne muligheten gå forbi oss? spør Thormodsdottir.

– Oppdrett kommer til å bli enda viktigere i fremtiden. En mer helhetlig tilnærming til utnyttelse av hele råvaren gir muligheter for å øke lønnsomheten og verdiskapingen fra denne næringen ytterligere, avslutter Thormodsdottir.

FAKTA

• 2018 er det 25. året på rad hvor Innovasjon Norge arrangerer norsk fellesstand på Seafood Expo Global (SEG) og 5. året for den parallelle messen Seafood Processing Global (SPG).
• Messen arrangeres fra 24. – 26. april 2018 i Brussel og er verdens største sjømat og teknologimesse. Messen har over 1850 utstillere fra 79 land.
• Forventet besøkstall; rundt 28 000 besøkende.
• På den norske fellesstanden er det en økning i både deltagere og areal; 61 norske sjømatbedrifter er representert under årets SEG (+8 bedrifter fra i fjor)
• Utstillertallene for teknologimessen SPG, er 17 utstillere (+4 bedrifter fra i fjor)
• Norge eksporterte 2,6 millioner tonn sjømat for tilsammen 94,5 milliarder kroner i 2017. Det er en verdiøkning på tre prosent, eller tre milliarder kroner og en volumøkning på syv prosent sammenlignet med rekordåret 2016.
• Av den totale verdien av norsk sjømateksport i 2017, kom 72 prosent fra havbruk, mens sjømat fra fiskeriene stod for 28 prosent. Målt i volum var fordelingen 40 prosent fra havbruk og 60 prosent fra fiskeri. (kilde: Sjømatrådet)