Dårlig nytt for brusprodusentene: Sukkeravgiften består

– Dette statsbudsjettet sponser svenske handelsmenn, og norske drikkeprodusenter betaler prisen. Slik reagerer direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD), Erlend Vagnild Fuglum, når han ser at avgiftshoppet på norskprodusert drikke fra 2018 videreføres i forslaget til statsbudsjett for 2020.

Sukkeravgiften på ikke-alkoholholdig drikke blir tvert imot prisjustert opp i budsjettforslaget.

Tall fra SSB viser at grensehandelen nå er oppe i 16,6 milliarder kroner i året – en økning på 1,5 milliarder fra fjoråret. Bryggeri- og drikkevareforeningen har tidligere gitt uttrykk for håp om kutt i avgiften slik at norsk brus blir billigere.

– Vi håper at regjeringen har fått med seg at det er satt stadig nye rekorder i grensehandel, og at konsekvensene av den avgiftsøkningen de innførte nylig, ikke går over. De blir bare forsterket, sa leder Erlend Fuglum i Bryggeri- og drikkevareforeningen til NTB i forrige uke.

Sukkeravgiften ble ved inngangen til 2018 økt med rundt 40 prosent for alkoholfrie varer og 80 prosent for sjokolade- og sukkervarer. Etter massiv kritikk fra næringen, gikk regjeringen i fjor høst inn for å reversere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer.

NHO Mat og Drikke er misfornøyde med at regjeringen ikke reverserer økningen i avgifter på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikker.

– Regjeringen er godt kjent med risikoen og de dramatiske konsekvensene dette kan få for mat- og drikkenæringen og driver dermed risikosport med bedrifter og arbeidsplasser over hele landet, sier Petter Haas Brubakk, som er administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Ringnes registrer at Finansdepartementet oppsummerer utvalgets anbefaling og ulike posisjoner i debatten. Men de kan ikke se at regjeringen har tatt stilling til spørsmålet selv.

– Det betyr at det fortsatt er uavklart om regjeringen ønsker å bruke avgiften til å fremme folkehelse, sier administrerende direktør i Ringnes, Anders Røed.

Han legger til at Ringnes vil fortsette å jobbe for en differensiert, helsebegrunnet avgift.

– Med en differensiert avgift er jeg overbevist om at vi ville sett et tilnærmet sukkerfritt drikkevarenorge innen få år, fortsetter Røed og peker på utviklingen i andre markeder med differensiert avgift.

350-kronersgrensen forsvinner

Regjeringen har varslet at den såkalte 350-kronersgrensen skulle fjernes, og fra 1. april 2020 skal det betales merverdiavgift på absolutt alle forsendelser til Norge. Etter dagens regler er varer med verdi under 350 kroner fritatt fra avgifter og toll. Dermed blir netthandel fra utlandet dyrere.

– Det er viktig at vi får på plass et system for beregning og betaling av avgift ved privatimport som er effektivt, og som sørger for lavest mulig gebyr for forbrukerne. Ordningen vi foreslår, er et godt svar på dette, sier finansminister Siv Jensen (FrP).

For mat og drikke, alkohol og restriksjonsbelagte varer skal avgifter og toll betales ved grensepassering. For mat og drikke fjernes 350-kronersgrensen fra 1. januar, skriver E24.

– Stortinget vedtok i fjor at 350-kronersgrensen skulle fjernes for å skape like konkurransevilkår. Da er det å føre både næringen og Stortinget bak lyset å foreslå å innføre tollfritak på handel med klær på beløp under 3000 kroner, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke i en pressemelding.

Alkohol

Avgiftene på alkohol økes i all hovedsak to prosent.

Vin- og brennevinsleverandørenes forening (VBF) sier at Vinmonopolet nå ikke selger mer enn rundt halvparten av brennevinet som drikkes i Norge. Generalsekretær Ingunn Jordheim kaller det en gavepakke til det svenske Systembolaget.

– Regjeringen snikinnfører økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering. Denne praksisen er ikke vanlig i våre naboland, og konsekvensene er at avgiftsforskjellene blir større og grensehandelen øker. Tafatte politikere flagger ut arbeidsplasser og norsk verdiskapning, sier hun.

Tobakk

Prisene for tobakker øker i all hovedsak med prisveksten anslått til 1,9 prosent.

(©NTB)