Nyheter

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad hilser på en kalv på kongsgården på Bygdøy i Oslo. Melkeproduksjonen i Norge skal kuttes med 100 millioner liter, noe som tilsvarer produksjonen ved 4–500 gjennomsnittsbruk. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Forsker: Melkekutt kunne vært unngått

Lavere pris på melk som brukes til å lage ost, kunne berget melkekvotene som nå kuttes, mener landbruksforsker Ivar Pettersen. Over 500 gårder kan ryke.

Publisert Sist oppdatert
Kuttet i melkeproduksjonen kan føre til at det blir lagt ned mellom 400 og 500 bruk i Norge, flere dersom det er små gårdene som gir seg først, anslår seniorrådgiveren ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Det finnes andre løsninger, men det mangler klare politiske signaler for å se på dem, mener Pettersen.

Onsdag ble det klart at Norges Bondelag og Landbruksdepartementet er enige om en avtale for å redusere produksjonen av melk med 100 millioner liter. Årsaken er et snart fire år gammelt vedtak i Stortinget om å fase ut eksportstøtten for ost, en støtte Verdens handelsorganisasjon (WTO) ikke lenger vil tillate fra 2021.

Det går spesielt ut over Tines merkevare Jarlsbergost. Selskapet har besluttet å flytte osteproduksjonen for utenlandsmarkedet til Irland og bruke europeisk melk.

– Vi kunne ha en vesentlig lavere pris på melk til ost enn melk til drikke. Da kunne kostnadene for Tine gått ned, og det kunne fortsatt vært lønnsomt å opprettholde produksjonen av Jarlsberg for eksport, mener Pettersen.

– Min viktigste refleksjon er at man er kommet så veldig sent i gang med å tenke på løsninger, tilføyer han.

Kunne økt produksjonen

Lavere råvarepris til meieriene ville føre til økt osteproduksjon og at det ble brukt enda mer norsk ost i ferdigretter som pizza og gratenger, mener han. Dermed øker markedet for melk. Dersom avgiften på drikkemelk samtidig ble økt, mener Pettersen at bøndene ikke ville tape så mye.

– Det blir ikke riktig å gi Tine skylda for melkekuttet. Når politikerne ikke gir et signal om at de er villig til å se på en slik omleggingen, blir det vanskelig for Tine å fortsette som før, mener han.

– Det vil gi overskuddsmelk og prisen ville rase. Da blir Tine sittende med ansvaret, sier Pettersen.

Tine-konkurrenter vil ha mer

Tine-konkurrentene Synnøve Finden og det økologiske Rørosmeieriet, som leverer til Coops butikker, har sagt at de kan ta imot mer melk i dag.

Pettersen mener det kan bidra til å øke markedet for melk, men tilføyer:

– I en mellomperiode kan det bli en kamp om markedsandeler som Tine ikke tjener på.

Han påpeker at Tine har et særlig ansvar for å regulere markedet, og at det i så fall måtte større politiske grep til for å legge til rette for at de andre skulle fått mer av melken.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS