Justerer sukkeravgiften for å unngå svinn

Regjeringen fritar matgaver til veldedighet for avgifter knyttet til sjokolade- og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer, drikkevareemballasje og sukker.

– Dette handler om å bruke sunn fornuft. Vi kan ikke ha det slik at produsenter og importører skal kaste varer fremfor å gi dem til et godt formål. Jeg håper dette betyr at flere kan unne seg litt ekstra i førjulstiden, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding.

Regjeringen tok affære etter at de ble gjort oppmerksom på at en produsent måtte betale avgift på varer han ønsket å gi bort til veldedighet.

– Nå jobber regjeringen med å få på plass et regelverk som gjør at produsenter og importører kan gi bort varer til økonomisk vanskeligstilte. Vi skal lytte til folk og deres hverdagsutfordringer. Når vi enkelt kan gjøre noe med det, så må vi nettopp det, sier Jensen.

Regjeringen sier den opptatt av å redusere matsvinn, og fjernet allerede i 2016 moms på veldedige matgaver i revidert nasjonalbudsjett. Derimot fjernet de ikke kravet om å betale særavgifter, noe som gjorde det mye billigere for mange produsenter å kaste varene fremfor å donere dem til veldedige formål.

Ekstra ille ble det etter at regjeringen sjokkøkte sjokolade- og sukkeravgiftene til svimlende høyder i det som av mange i bransjen regnes som tidenes verste politiske hestehandel. Uten noen som helst konsekvensanalyse, økte regjeringen avgiftene en sen nattetime for å få budsjettet til å gå opp.

Opphavskvinnen var matminister Olaug Bollestad, som var forbannet fordi dagligvarekjedene hadde priskrig på godteri til påske og halloween. Først hevdet regjeringen at avgiftsøkningen var et helsetiltak for å få folk til å kjøpe mindre søtt, men forutsigbart nok skjedde det stikk motsatte. Folk begynte å hamstre billig godteri fra Sverige, og avgiftsøkningen markerte dessuten startskuddet for en ny type grensehandel: kjøp av brus og godteri over internett.

Dermed kan nordmenn hente ut flere brett med brus i post i butikk i dagligvarebutikkene, til priser kjøpmennene selv ikke engang kan matche i innkjøpspris. Samtidig ble det absurd kostbart for norske produsenter å gi bort overskuddsvarer. Å gi bort en halvliter brus til veldedighet, som Matsentralen, koster ifølge NRK produsentene 4 kroner. Derfor heller en bedrift som Ringnes ut 25.000 liter brus hver dag (sic). Bare på den måten kan de få igjen det de har betalt i sukkeravgift for varer som ikke blir solgt.

Dette paradokset har omsider seget inn i regjeringskontorene, som nå altså tar grep – selv om nivået på avgiften, blir stående.

– Vi vet at ikke alle har råd til alt i julen, derfor gjør matsentralene og frivillige organisasjoner en viktig jobb i å sørge for at flest mulig får en god jul. Det håper jeg blir enklere nå, avslutter Jensen.

Bakgrunn:

• En produsent som har nesten 4000 flasker julegløgg som er utgått på dato, ønsker å gi flaskene til Matsentralen for derfra å bli gitt videre til svakerestilte. Det opplyses at gaven vil utløse avgiftsplikt med kr. 32 000, og at alternativet for produsenten er å destruere disse varene.
• Gløggen er (dersom den forutsetningsvis er alkoholfri) omfattet av to særavgifter: avgiften på alkoholfrie drikkevarer, avgiften på drikkevareemballasje (både miljøavgift og grunnavgift). I tillegg kommer mva.
• Det er produsenter og importører som er avgiftspliktige virksomheter, og som skal betale avgiften til statskassen. Avgiftsplikten oppstår når varen tas ut fra produsentens eller importørens avgiftsfrie lager. Det er fritak for avgift for varer som «kommer i retur til produsents eller importørs lager».

Tiltak:

• Det innføres et fritak etter rammene som i dag gjelder for tilsvarende mva-fritak, det vil si:
  • Begrenset til næringsmidler, jf merverdia vgiftsloven § 6-19 annet ledd. Dette omfatter mat og drikke, altså varer som er egnet til å konsumeres av mennesker.
  • Leveringen er vederlagsfri. Som for tilsvarende fritak for merverdiavgiften innebærer det at enhver form for motytelse i form av betalingsmidler, varer eller tjenester, gjør at fritaket ikke kommer til anvendelse. Eksempelvis vil reklame på mottakers nettsider for den som gir bort næringsmiddelet, innebære et vederlag.
  • Utdeling til "veldedig grunnlag" får samme innhold som etter merverdiavgiftsfritaket.

• Fritaket blir knyttet til sjokolade- og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer, drikkevareemballasje og sukker.
• Vil kun gjelde virksomheter som er registrert for de enkelte særavgifter. Dersom særavgiftsfritaket skulle komme til anvendelse i senere ledd, måtte fritaket gjennomføres som refusjonsordning, noe som ville være svært ressurskrevende.
• Ikke noe grunnlag for å anslå provenymessige konsekvenser av et fritak, men antar som i mva-saken at de er begrenset.