Oppfordrer til bollefest

Søndag 3. mars er det fastelavnssøndag – eller bollesøndag.

Daglig leder Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn oppfordrer nordmenn som er for travle til å bake selv, til å kjøpe inn boller på forhånd. Da kan de konsentrere seg om fyllet og det å nyte smaken på selve dagen.

Ordet fastelavn stammer fra det nedertyske ordet «kvelden før fasten», og feires alltid søndagen 7 uker før 1. påskedag. Dagen markerer inngangen til fasten og overgangen fra vinter til vår.

Det som i sin tid varte over flere dager, er nå begrenset til fastelavnssøndag. I Norge er det bollene og riset som minner oss om de gamle tradisjonene.

– Selve fastelavnsbollene stammer trolig fra Tyskland tilbake på 1600-tallet og har bakgrunn i at man ønsket å fete seg opp i dagene før fasten. I Norge kjenner vi skikken med boller først fra begynnelsen av forrige århundre, forteller Torunn Nordbø.

Enkelte steder på Vestlandet er det vanlig å markere blåmandag, dagen etter fastelavnssøndag, ved å spise hetevegger. Dette er hveteboller som blir lagt i en skål og dekket med varm melk som er kokt sammen med smør, sukker og kanel. Bollen spises med skje etter hvert som den myknes av den varme melken.