Regjeringen legger fram ny lov om god handelsskikk

Den innebærer blant annet at partene skal gi hverandre den informasjonen som må til for å skjønne hva avtalen betyr for dem. Dette kan for eksempel være informasjon om grunnlaget for beregning av rabatter. Det blir også lovpålagt at avtalene mellom dagligvarekjedene og leverandørene skal være skriftlige.

– Målet med denne loven er ryddigere forhandlinger i dagligvarebransjen og mer forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører. Vi ønsker bedre utvalg i dagligvarebutikkene og lavere priser til forbrukerne, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.

Fikk marsjordre fra Stortinget

Det er det nye dagligvaretilsynet som regjeringen skal opprette, som skal håndheve loven.

– Mange aktører forteller om utfordringer som mangel på skriftlige avtaler og etterligninger av avtalemotpartenes produkter. Målet med loven er å rydde opp i slike uryddige forhold, sier næringsministeren.

Lovforslaget kommer etter at et samlet Storting i mai 2018 ba regjeringen om å innføre en lov om god handelsskikk.

Nå skal lovforslaget behandles av Stortinget før den blir endelig vedtatt.

Vil rydde opp

Røe Isaksen har tidligere lovet å rydde opp i den norske dagligvarebransjen, som domineres av noen få store aktører, og som han mener har for dårlig utvalg og for høye priser.

En kartlegging Konkurransetilsynet har gjort av innkjøpsprisene i dagligvaremarkedet, viser at Norgesgruppen, som eier dagligvarekjedene Meny, Kiwi, Spar og Joker, alltid får bedre betingelser enn hovedkonkurrentene Rema og Coop. I enkelte tilfeller betaler Rema og Coop 15 prosent mer for en vare enn Norgesgruppen.

Regjeringen satte i oktober ned en arbeidsgruppe som skal vurdere et mulig forbud mot prisdiskriminering i dagligvarebransjen. De leverer sin rapport innen 17. januar neste år.

(©NTB)