Butikk i praksis

Matsvinn: Dette bildet av en bugnende søppeldunk utenfor en Kiwi-butikk har skapt kraftige reaksjoner.

Spis opp matens beste tips for å unngå matsvinn

For et par uker siden la folkebevegelsen Spis opp maten ut et bilde på Instagram og Facebook av en søppeldunk fra en Kiwi-butikk som bugnet av frukt og grønt. Det skapte negative reaksjoner.

Publisert Sist oppdatert

En av dem som ble sint og frustrert over bildet, er leder Mette Nygård Havre i Spis opp maten.

– Jeg får tilsendt masse bilder på Instagram fra folk som er rundt om og ser frukt og grønt som blir kastet i butikkene. Men jeg har aldri før fått et bilde som så tydelig viste et bugnende spann med mye frukt og grønt som kunne og burde vært reddet, sier Nygård Havre.

– Først ble jeg sint, så ble jeg frustrert og kunne egentlig ikke tro det jeg så. Kiwi har jo signert bransjeavtalen om å halvere matsvinnet innen 2030. Da burde ikke dette skje nå. Jeg trodde rett og slett vi var kommet lenger i kampen mot matsvinn.

Penger rett i avfallet

Ifølge Matvett kaster vi hvert år 385.000 tonn mat i Norge, som tilsvarer cirka 73 kilo per person. Forbrukerne står for 58 prosent, dagligvarebransjen for 13 prosent og matindustrien for 24 prosent.

– Jeg vet at mange butikker sliter med nettopp frukt og grønt. Matavfall er tross alt penger rett i avfallet for butikkene. Mange dagligvarebutikker sier bare at forbrukerne er så kresne og at ingen vil kjøpe brune bananer eller epler med flekker, sier Mette Nygård Havre.

– Det siste året har jeg fått mange henvendelser fra folk som spør for eksempel hos Kiwi om de kan få kjøpe trist frukt som de ansatte triller bort. Men det får de ikke lov til så her må det virkelig gjøres noe flere steder.

– Ta et tak

Hvorfor tror du frukt og grønt er vanskelig for butikkene?

– De tror at kun bugnende fruktavdelinger vil tiltrekke seg forbrukere. Det er også en stor utfordring at mange forbrukere er kresne og kun vil kjøpe frukt og grønt som ser helt perfekt ut, svarer Mette Nygård Havre.

Hun mener at både dagligvarebransjen og forbrukerne må være med og ta i et tak. Gjennom sosiale medier prøver hun å vise at det er masse deilig man kan lage av både slapp spinat, epler med flekker og brune bananer.

Utfordring

Kiwi synes det var et trist bilde de fikk se på Instagram fra en av deres butikker.

– I Kiwi hater vi å kaste mat. Det føles både etisk og miljømessig galt, og det er dårlig butikk for oss. Vi jobber hele tiden med god rullering og gode bestillingsrutiner for å unngå matsvinn, også i frukt- og grøntavdelingen, bedyrer kommunikasjonsrådgiver Nora Mile Helgesen.

– Når det gjelder frukt og grønt uten datomerking, kan det være en utfordring å bedømme kvalitet og matsikkerhet på det som ikke kan selges til ordinær pris. Nå arbeider kjeden med tiltak og løsninger for å redde mer av frukt og grønt uten datomerking.

4 svinntips i frukt- og grøntavdelingen

Spis opp maten har fått inn over 1000 innspill på Instagram med tips og ideer til hva butikkene kan gjøre for å redusere svinnet i frukt- og grønt-avdelingen. Her er Nygårds beste tips:

1. Hovedsvaret som Nygård fikk fra følgerne sine, var at det måtte gjøres noe med prisen om folk skal kjøpe frukt og grønt med skjønnhetsfeil.

– Det var en av mine følgere som foreslo matredderbonus på både frukt og grønt og annen nedpriset mat man kjøper. Matredderbonus må jo være noe som alle dagligvarebutikkene kan innføre. Det ville stimulert folk til å handle mer frukt og grønt som ikke ser perfekt ut.

2. Et annet tips fra Nygård er å sette opp en egen hylle i fruktavdelingen der de butikkansatte legger frukt som ikke er helt perfekt. Produktene må prises ned og være synlige.

– Da vil folk sjekke denne hyllen akkurat som de sjekker den nedprisede disken i butikken. I dag er det mange forbrukere som sier at de gjerne spør i kassen om de kan få de brune bananene litt billigere. Mange butikker svarer ja og har en ordning for dette, mens andre butikkansatte svarer at de gjerne skulle gjort det, men ikke vet hvilken rabatt de skal gi. Her må det inn en rutine, lyder Nygårds andre tips.

3. Nygårds tredje tips er å inngå en avtale med nærmeste skole eller barnehage.

– Da kommer skolen én gang i uken og henter overskuddsfrukt. De tar den med tilbake til skolen og bruker den på SFO eller i mat og helsefaget. Dette blir vinn-vinn. Butikken slipper å kaste maten og skolen lærer elevene å bli matreddere. Dette vil nødvendigvis ikke redusere alt frukt- og grøntsvinn i butikkene, men være et godt tiltak på veien.

4. Nygårds fjerde tips er å informere bedre i butikkene. Hun råder dem til å sette opp skilt som får folk til å redde de enslige banene, som er ofte er brune, og skilt som viser at butikken har priset ned frukt og grønt.

– Ved siden av kjip frukt og grønt kan det dessuten henge oppskrifter på alt fra bananbrød til smoothie.

Powered by Labrador CMS