Foto: Piraya

Svinske forhold

Publisert: 20. juni 2019 kl 10.14
Oppdatert: 27. juni 2019 kl 12.40

Ingen som fikk med seg onsdagens Dagsrevyen eller Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» på NRK, vil kunne unngå å kjenne bismaken neste gang de spiser en pølse eller skive bacon. Sekvensene som ble vist er så uhyrlige at de gjør fysisk vondt å se på. Og nesten like ille som selve dyreplageriet, er holdningene til enkelte av bøndene som ble avslørt i går. De vet at det er gjør er ulovlig – og gjør det likevel.

Bakteppet, som nå hele Norge er kjent med, er som følger: Med falsk identitet, skjult kamera og mikrofon har Norun Haugen i fem år gått på innsiden av femten norske gårder, ti av dem grisefarmer, elleve slakterier og et rugeri. Hun har besøkt svinefarmer på Vestlandet, Østlandet og i Midt-Norge, under dekke av å ville lære mer om svinenæringen for å starte opp egen produksjon. Resultatet er blitt en unik innsikt i deler av norsk svinenæring over tid.

Da bondelagsleder ble konfrontert med opptakene på NRK Dagsrevyen i går, startet han med å si at disse bøndene var utsatt for «en omdiskutert teknikk», men reddet seg inn med å understreke at forholdene som ble avdekket var uakseptable. Takk og lov for det.

Norun Haugen er ikke journalist, men har ganske riktig benyttet seg av en den mest problematiske journalistiske arbeidsmetoden: å jobbe med skjult kamera og falsk identitet. På journalistspråket kalles dette gjerne «wallraffing», etter den tyske journalisten Günter Wallraff som har viet livet sitt til å gå undercover for å avsløre urett. I pressens interne retningslinjer heter det seg at disse metodene kun skal benyttes når det er den eneste muligheten for å avdekke informasjon av stor offentlig interesse. Disse kriteriene har Norun Haugen oppfylt til gagns.

Det innså trolig også Bartnes i det han var i ferd med å tilsmusse seg selv og resten av bondenæringen ved i det hele tatt å omtale Haugens metoder. Det han skulle gjort, var å hylle henne for å ha gitt fem år av sitt liv i innsatsen for bedre dyrevelferd. Han bør også unngå å bruke uttrykk som at hun «hevder» eller «påstår». Filmen er her, og et hvert forsøk på å frata henne legitimitet og troverdighet slår tilbake på Bartnes og medlemmene hans med grusom kraft. Dette er ikke tiden for å diskutere avsløringsmetoder, men dyrevelferd.

Dokumentarprosjektet «Griseindustriens hemmeligheter» viser ikke et komplett bilde av norsk svinenæring. Når Bartnes sier han ikke kjenner seg igjen i det som vises, kan han trolig gjøre det med rette. Flertallet av norske svinebønder behandler dyrene sine bedre enn det vi så i går. Samtidig kan det ikke stikkes under stol at Haugen opplevde regelbrudd overalt hvor hun kom, og at Mattilsynet dessverre ikke var overrasket over funnene hennes i det hele tatt. Det som overrasket tilsynet mest, var hvor bevisste bøndene var på at de begikk lovbrudd.

For næringen er dette en krise, og det gjelder for leverandørene av svineprodukter å vise dagligvarekjeder og forbrukere at de tar situasjonen på alvor. Den første reaksjonen kom fra Nortura, som har anmeldt en av bøndene i dokumentaren til politiet.

Kjøttkonsernet understreker i en pressemelding at bransjen de siste årene har gjennomført mange tiltak for å sikre at regelverket følges opp på gårdene. Mye skjedde etter Mattilsynets rapport om dyrevelferd hos gris i 2018, som viste nettopp noe av det vi nå har sett hos Brennpunkt. Blant tiltakene som er igangsatt, er årlige veterinærbesøk og trekk i prisen når ikke programmet følges, og det har også blitt gjennomført en lang rekke kurs rettet mot produsenter. Nortura vil dessuten følge opp med målrettede besøk og inspeksjoner på gårdene hvert år. Det er bra, og vi som følger bransjen tett vet at dette står høyt på konsernets agenda. Men det er forbrukerne som må svare på om det er godt nok.

Norun Haugens prosjekt startet da hun som nysgjerrig forbruker ble nektet å komme på besøk hos en aktør i kjøttnæringen for å ta bilder. Hun fikk blankt avslag, og lurte på hvorfor. Nå vet vi hvorfor. Det var for mye som ikke tålte dagens lys. Dersom svinenæringen skal komme på offensiven med troverdigheten i behold etter dette, er det bare én resept som virker: Neste gang Norunn Haugen ber om å få komme på besøk og ta bilder, er det bare å ønske hjertelig velkommen. Enten har du noe å skjule, eller så har du det ikke. Når både Bartnes og Nortura peker på at en del av forholdene ligger flere år tilbake i tid, og dermed etter at det er gjennomført store endringer på dyrevelferdsfeltet i næringen, må det følges opp med transparens. Først da vil forbrukerne føle trygghet for at kotelettene kan spises med god samvittighet.

Ledige stillinger – Dagligvarejobb