Systematisk nedprising fungerer

Matvett har lansert nye tall fra matsvinnarbeidet. Det viser at systematisk nedprising av varer i butikk fungerer godt for å redusere matsvinn. Men selv om matsvinnet reduseres totalt, er det lite reduksjon å spore hjemme hos folk.

– Ja, lite tyder på at matsvinnet hos forbruker er på vei ned, dessverre. Dette indikerer at matbransjen, sammen med myndighetene, har et viktig arbeid foran seg knyttet til å få ned dette matsvinnet, i tillegg til å redusere eget matsvinn, sier kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.

– Dette er et ansvar som ikke kan overlates til forbruker selv, legger hun til.

12 prosent reduksjon

Fra 2015 til 2018 ble matsvinnet i deler av matbransjen redusert med 16 000 tonn, hvilket tilsvarer en reduksjon på 3,8 kg/innbygger eller 12 prosent. Dette kommer i tillegg til reduksjonen på 14 prosent som bransjen oppnådde mellom 2010 og 2015.

Matindustri, grossist og dagligvare har redusert matsvinnet med 12 prosent fra 2015 til 2018 og indikerer at bransjen er i rute med å nå det første delmålet i bransjeavtalen om 15 prosent reduksjon innen 2020. Klimagassutslippene og det økonomiske tapet ble også redusert i samme periode, med henholdsvis 2 og 12 prosent.

I matindustrien er svinnreduksjonen knyttet til bedre prognoser, samarbeid i verdikjeden samt produksjonsplanlegging og interne rutiner. I tillegg har bruk av alternative salgskanaler og donasjon av mat som ikke kan selges til normal pris vært viktige tiltak både i matindustrien og på grossistleddet. Svinnreduksjonen i dagligvarehandelen skyldes i stor grad systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet, interne rutiner knyttet til vareflyt (innkjøp) og kompetanseheving i butikkene.

Oversikt over matsvinnet i 2018

Det ble kastet 390 000 tonn mat fra kartlagte verdikjedeledd i 2018, inkludert forbruker. Husholdningsleddet står for over halvparten av det kartlagte matsvinnet (58 %), etterfulgt av matindustrien (20 %), dagligvarehandelen (16 %), hotell, kantiner og KBS (kiosk, bensin, service) som er estimert til 5 %, og grossistleddet (1 %). Merk at det reelle matsvinnet hos husholdningene og matindustrien er høyere, da flytende mat som kastes via avløp ikke er kartlagt for husholdningene (dette inngår for øvrige ledd i matbransjen), og fiskeriindustrien ikke er kartlagt for matindustrien (dette jobber SINTEF med). Rapporten kan lastes ned her

For husholdningsleddet er måltidsrester og bakervarer de dominerende varegruppene, hos grossist frisk frukt og grønnsaker og i dagligvarehandelen står ferske bakervarer og frisk frukt og grønnsaker for store deler av matsvinnet. I matindustrien er matsvinnet i større grad fordelt mellom ulike varegrupper, men her er blant annet drikkevarer, kjøtt og frukt/grønnsaker store varegrupper.

Forbrukerundersøkelsene viser at de viktigste årsakene til matkasting er at maten glemmes i kjøleskapet og at den er utgått på dato. Videre er tilgjengelig tid/livssituasjon avgjørende for våre matkastevaner: De yngre (65 år) kaster desidert minst.

Hva blir viktig fremover?

Selv om matbransjen samlet ligger godt an til å nå det første delmålet i bransjeavtalen (-15 % innen 2020), viser rapporten også at det må jobbes målrettet og intensivt for å imøtekomme bransjeavtalen, ettersom målene i bransjeavtalen intensiveres frem mot 2025 (30 %) og 2030 (50 %).

Les saken og se hele tiltakslista her