Nofimas pølsemakermester Tom Johannesen lærer lokalmatprodusenter å skjære ned slakt.

Nofimas pølsemakermester Tom Johannesen (midten) er populær både i besøksordningen og som kursholder. Her lærer lokalmatprodusenter å skjære ned slakt. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen / Nofima

20 år med Kompetansenettverk:

Til uvurderlig hjelp for lokalmatprodusenter

Publisert: 2. januar 2023 kl 16.16
Oppdatert: 3. januar 2023 kl 08.25

Et vell av nye typer spekepølser, oster, sprudlende sider og egenartet øl. Tradisjonsretter av fisk, rein, vilt, frukt og bær i nye utgaver. Utviklingen av lokalprodusert mat fra hele Norge har tatt formidable steg de siste årene – og år for år vokst i omfang og kvalitet, skriver det næringsrettede forskningsinstituttet Nofima i en pressemelding.

Verdien av å dele kunnskap

I kulissene har det stått fem kompetansenettverk for lokalmat, som har hjulpet lokalmatprodusentene med produkt- og prosessutvikling, kvalitet, testproduksjon, mattrygghet, holdbarhet og hygiene, regelverkskrav og kundekrav og all verdens andre utfordringer som møter en fersk gründer innenfor matproduksjon.

Nofima leder to av kompetansenettverkene: Sør-Norge og Øst-Norge.

– Vi har fått være med på det som i matnæringene er blitt omtalt som en stille, kulinarisk revolusjon, sier forsker Aase Vorre Skuland i Nofima.

Hun leder Kompetansenettverk Lokalmat Sør-Norge fra Stavanger. Hos Nofimas avdeling på Ås sitter seniorrådgiver Stine Alm Hersleth, som leder «søsternettverket» i Øst-Norge. De to snakker varmt om verdien av å dele kunnskap.

Kompetansenettverk for hvem?

Saken fortsetter under annonsen

Små matbedrifter med inntil ti ansatte kan få tilbud om hjelp for å lykkes med videreutvikling og verdiskaping. Målgruppen er altså primærprodusenter og små aktører i matindustrien som ønsker å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer. Reiselivsbedrifter, som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter, er også i målgruppen, understreker Nofima.

Noen deltar på kurs i regi av Nofimas matekspertise. Andre benytter seg av det som kanskje er enda mer skattet blant ledere av små bedrifter: besøksordningen.

Gründerne Gro Hommo og Inger Marie Bakås baker Telemarkskling.

Gründerne Gro Hommo (til venstre) og Inger Marie Bakås baker Telemarkskling. De har brukt Nofima-bakeren for å få utvikle produksjonsprosessene. Foto: Wenche Aale Hægermark / Nofima

Fakta om Kompetansenettverkene for lokalmat

  • Kompetansetilbudet i Kompetansenettverkene for lokalmat er tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor i Norge man holder til.
  • Lokalmat-Norge er delt inn i fem forskjellige regioner.
  • Hvilket fylke matprodusenten holder til i, avgjør hvilken region produsenten tilhører og hvilket nettverk det er mest naturlig å ta kontakt med.

Nofima leder to av de nasjonale nettverkene:

  • Kompetansenettverket i Sør-Norge – dekker fylkene Agder og Rogaland. Det ledes av forsker Aase Vorre Skuland.
  • Kompetansenettverket i Øst-Norge – dekker Oslo, Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken. Ledes av seniorrådgiver Stine Alm Hersleth

De øvrige nettverkene er:

  • Kompetansenettverket i Vest-Norge ledes av Aud Slettehaug, Sogn Jord- og Hagebruksskule.
  • Kompetansenettverket i Midt-Norge ledes av Beth Tronstad, Mære Landbruksskole
  • Kompetansenettverket i Nord-Norge ledes av Frøydis Gillund, Nibio.
Lokalmat fra hele landet

Utviklingen av lokalprodusert mat fra hele Norge har tatt formidable steg de siste årene. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen / Nofima

    – Målet er å bidra til produksjon av kvalitetsvarer som kan «stå frem» i et konkurransepreget marked. Kunnskap er viktig. Fagpersonene vi sender ut eller bruker i kurs, må forstå kompleksiteten og kravene som stilles til lokalmatprodusentene. Vi ønsker å motivere til videre kunnskapsinnhenting og -deling, sier Stine Alm Hersleth.

     Det er nemlig like strenge krav til en liten som til en stor bedrift. Det skal være trygt å spise maten uansett hvor den lages. Vi har hjulpet mange bedrifter med å tolke regelverket for matproduksjon og få produksjonslokalene til å fungere. Nofima har ekspertisen, legger Aase Vorre Skuland til.

    Nyttig begge veier

    Saken fortsetter under annonsen

    De to kompetansenettverkslederne slår også fast at kunnskapsbehovet som samarbeidet med lokalmataktørene fører med seg, faktisk kan gå begge veier.

    – Småbedriftene har stadig problemstillinger som er interessante for forskningen, og kommer opp med matteknologiske utfordringer som også kan tas inn i forskningsprosjekter, sier Alm Hersleth.

    Smaksutvikling i sider og Listeria-problematikken i ost er gode eksempler. Produsentene trekkes inn i prosjekter og gir forskerne konkrete problemstillinger å jobbe med.

    – Vi skreddersyr kompetanse slik at matprodusentene skal kunne forstå hva de kan gjøre for å unngå feilproduksjoner og unngå farer. Slik jobber vi begge veier med involvering, sier seniorrådgiveren.

    20 år med kunnskapsbygging

    Det er altså nå 20 år siden den systematiske kompetansebyggingen i lokalmatproduksjonen startet, skriver Nofima videre.

    Initiativet kom i 2002 fra Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (nå Innovasjon Norge) gjennom Verdiskapingsprogrammet for mat. Intensjonen var å følge opp regjeringens strategi om å oppnå høyere verdiskaping innen primærproduksjon og foredling og bidra til tilleggsnæringer på gårdene.

    Saken fortsetter under annonsen

    – Det fantes ikke gode tilbud om kompetanseheving innen denne målgruppen, og myndighetene ønsket større satsing på videreforedling på gården og å få ut mer verdier, forklarer Stine Alm Hersleth.

    Da man så etter kompetansemiljøer som hadde tett kontakt med næringen, var både daværende Matforsk på Ås og Norconserv i Stavanger høyaktuelle. De to ble senere til det samlede Nofima. Da Nofima ble etablert i 2008, ble kompetansenettverkene med.

    – Vi har bred kontakt også med de øvrige nettverkene, og utveksler kompetanse på tvers av geografiske grenser. Hvis noen nord, midt eller vest i Norge ønsker besøksordning med for eksempel pølsemakeren i øst – som er ekstremt populær – så lar det seg ordne, sier Alm Hersleth.

    Besøksordningen

    Besøksordningen tilbyr inntil 15 til 20 timers gratis veiledning fra en matfaglig rådgiver i egen virksomhet. Besøket kan også gjennomføres i Nofimas produksjonshaller.

    I løpet av besøket kan det utføres konkret, praktisk arbeid, i tillegg til rådgivning og en enkel analyse for å kartlegge dagens situasjon, potensiale og behov.

    Besøket tar utgangspunkt i utfordringen bedriften har, og finner hvilken ekspert som kan bidra til løsning, fortsetter Nofima i pressemeldingen.

    Saken fortsetter under annonsen

    – En rask og ubyråkratisk måte å få hjelp på. Matprodusentene opplever verdien av å få faglig hjelp og søke mer kompetanse, sier Stine Alm Hersleth.

    Omfattende kurstilbud

    Innenfor Kompetansenettverket arrangerer det også kurs i

    • bakst
    • foredling av frukt, bær og grønt
    • foredling av kjøtt
    • utvikling av melkeprodukter, og drikkeprodukter – for eksempel sider, øl og juice.
    • mattrygghet og regelverkskrav.
    Hans Olav Bjerketvedt på den økologiske eplegården Dyre Gård i Rygge.

    Hans Olav Bjerketvedt på den økologiske eplegården Dyre Gård i Rygge har hentet inn ekspertisen fra Nofima til sin produksjon av sider. Foto: Wenche Aale Hægermark / Nofima

    Ledige stillinger – Dagligvarejobb