Annonse
Rapporten «Helserisiko ved snusbruk» ble presentert onsdag ettermmiddag. FHI mener nye studier styrker funnene som ble gjort i den forrige rapporten fra 2014. (Illustrasjonsfoto)

Ny rapport om helserisiko ved snusbruk

Folkehelseinstituttet (FHI) har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet oppdatert en rapport fra 2014 om helserisikoen ved snusbruk. Det har de gjort ved å gjennomgå all tilgjengelig forskning på bruk av svensk snus, med unntak av forskning som er gjort med støtte fra tobakksindustrien.

Instituttet mener nye studier styrker konklusjonene fra den tidligere rapporten, men det er fortsatt ikke mulig å anse det som bevist at bruk av snus medfører økt risiko for eksempelvis kreft. Derfor benyttes formuleringer som «det er sannsynlig at» og «det er mulig at» bruk av snus medfører økt risiko for ulike farer for brukernes helse.

Bruk av betegnelsen «sannsynlig» innebærer at FHI mener det er god grunn til å tro at påstanden ligger tett opp til sannheten, mens «mulig» benyttes når man har lav tillit til at påstandene stemmer. Bruk av «det er usikkert om» betyr at det ikke finnes noen gode holdepunkter for en påstand, mens «eksponering fører til» benyttes når noe kan regnes som bevist. Sistnevnte betegnelse er helt fraværende i rapporten.

FHI erkjenner for øvrig at de vet lite om forsøkspersonene i de ulike studiene, for eksempel hvor lenge de hadde brukt snus før de ble opptatt i studien. De vet heller ikke om de som ved studiestart sa at de ikke brukte snus eller andre tobakksprodukter, kan ha begynt senere, og dermed ha brukt tobakk i mange år før risikoanalysen ble foretatt. 

Ifølge FHI er det heller ikke mye uavhengig forskning på dette området, ettersom bruk av svensk snus i all hovedsak er begrenset til det norske og svenske markedet. Likevel mener instituttet at det finnes nok data til å hevde at det er sannsynlig at bruk av svensk snus

  • fører til en økt risiko for kreft i spiserør og bukspyttkjertel
  • øker risikoen for høyt blodtrykk
  • øker dødeligheten av hjerteinfarkt og hjerneslag, og øker risikoen for redusert karcellefunksjon
  • gir stor økning i risikoen for diabetes type 2 og for metabolsk syndrom (ved høyt forbruk)
  • øker risiko for tidlig fødsel.

Derimot finnes det ikke tilstrekkelig støtte for å hevde at bruk av svensk snus

  • påvirker dødelighet etter kreft i tykktarm og endetarm, og dødelighet etter kreft i prostata
  • påvirker risikoen for å få hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer og kronisk hjertesvikt
  • påvirker risikoen for schizofreni
  • påvirker risikoen for type 2 diabetes og metabolsk syndrom (ved lavt forbruk)

Hos markedslederen i det norske snusmarkedet, Swedish Match, er de ikke imponert over konklusjonene i Folkehelseinstituttets rapport.

– FHIs konklusjoner stemmer ikke med virkeligheten. Vi skandinaver har snust i over 200 år og vi har ikke sett noen av de påståtte konsekvensene i praksis, sier administrerende direktør Geir Hammer i Swedish Match Norge til Dagligvarehandelen.

Knapt 20 prosent av voksne menn og litt over 5 prosent av voksne kvinner bruker snus daglig. I tillegg bruker rundt 5 prosent av menn og litt under 5 prosent av kvinner snus av og til. Bruk av snus er mest vanlig blant unge voksne. 25 prosent av menn og 15 prosent av kvinner i alderen 16-24 år bruker snus daglig.

Annonse
Annonse