Ervina klargjør prøver for tester i en skoleklasse. Totalt har forskningsprosjektet servert 8.000 smaksprøver.

Foto

Nofima

 
Nofima

Søt og fet mat er barnas favoritter

Publisert: 9. desember 2021 kl 13.00
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.39

Hvor intenst barn opplever smaker ser ikke ut til å påvirke hvilken mat de liker.

Dette er blant funnene i doktorgraden til Edulia-stipendiat Ervina. Hun har undersøkt sammenhengen mellom smakssensitivitet og matpreferanser hos barn mellom 9 og 12 år.

I denne alderen begynner gjerne barna å ta mer selvstendige matvalg og iblant handler de mat eller snacks selv. I tillegg blir de mer påvirket av venner og klassekamerater, samtidig blir foreldrenes innflytelse mindre.

Smaksopplevelsen er individuell

Det er fem grunnsmaker – salt, surt, søtt, bittert og umami. Ervina har funnet at hvordan barn opplever smak varierer utfra hvilke matvarer og grunnsmaker det dreier seg om.

– Noen barn er veldig følsomme for bitre og sure smaker, men opplever ikke søtsmak særlig intenst. Andre barn opplever alle de fem grunnsmakene intenst. Atter andre har det motsatt, de er ikke spesielt følsomme for noen av grunnsmakene. Opplevelsene av smaksintensitet ser ut til å ha forskjellig betydning for ulike mat- og drikkevarer, forklarer Ervina.

Hun kartla først hvor intenst barna i studien opplevde hver enkelt grunnsmak, deretter smakte barna på fire varianter av grapefruktjuice med forskjellig søtningsgrad og fire varianter av grønnsaksbuljong tilsatt ulike mengder salt. Mens testene med grønnsaksbuljongvariantene ikke ga noen tydelige forskjeller, responderte barna veldig ulikt på grapefruktjuice.

Annonse

– Ingen av barna liker grapefruktjuice spesielt godt, men det er klare forskjeller likevel. Barna som er ekstra sensitive for alle grunnsmakene synes alle variantene av grapefruktjuicen smakte ok. De som derimot ikke er sensitive overfor noen av grunnsmakene synes den søteste varianten er ok, men jo mindre søt desto dårligere faller juicen i smak. Minst fornøyde med grapefruktjuice er barna som er sensitive for bitre og sure smaker, men ikke for søtsmak. De synes imidlertid at juicen blir litt bedre med mer søtning, utdyper Ervina.

Hvem liker fet mat best?

Barna testet også fire ulike varianter av melk. Disse var lettmelk 0,5 %, lettmelk 1 %, kombinasjonsblanding 2 % og helmelk 3,5 %. Det viste seg at barna som syntes det var vanskelig å skille fettintensiteten i de ulike melkevariantene fra hverandre foretrakk helmelk framfor de andre melkevariantene.

– Dette tyder på at evnen til å kjenne fettsmak påvirker hva barn liker og spiser. Barn som liker fetere mat har lav «fett-sensitivitet», forteller Ervina.

Andre funn fra undersøkelsene tyder på at i gjennomsnitt er jenter mer smakssensitive enn gutter, og forskjellene er størst for grunnsmakene søtt og bittert.

250 barn ble smaksdetektiver

Ervina har gjennomført flere forskjellige tester for å kartlegge smakssensitivitet og hvordan barn reagerer på ulike grunnsmaker – og fettsmak. Totalt har drøyt 250 barn i alderen 9-12 år deltatt i disse undersøkelsene.

Annonse

Foto

Her er settet som ble brukt for å engasjere og bevare barnas oppmerksomhet og konsentrasjon i testene. Foto: Nofima

 

– Dette er tester som tar ganske lang tid, for barna skal smake seg gjennom og bedømme flere forskjellige varianter av de ulike prøvene. Jeg utviklet det digitale spillet Smaksdetektiven for å engasjere og bevare barnas oppmerksomhet og konsentrasjon. Det fungerte veldig godt, sier Ervina.

8.000 smaksprøver

I dette spillet er målet å identifisere og kjenne forskjell på både grunnsmaker og grunnsmaks- eller fettkonsentrasjon. Barna har smakt seg gjennom vannløsninger med fem ulike konsentrasjonsnivåer av grunnsmaker. De har drukket ulike typer melk. De har smak grapefruktjuice med fire ulike søtningsnivåer og grønnsaksbuljong med ulike mengder salt. Totalt har Ervina og hennes kolleger servert over 8.000 smaksprøver i disse forsøkene.

– Ervinas forskning belyser en lite undersøkt aldersgruppe. Hun bringer fram ny kunnskap om individuelle forskjeller og smaksfølsomhetens rolle i barnas matvaner. I tillegg har hun utviklet verdifulle alderstilpassede forskningsmetoder, både for fysiske møter med barna og i digitale møter under pandemirestriksjoner, sier seniorforsker Valérie Almli i Nofima.

Om disputasen

Ervina disputerte 19. november, og tittelen på avhandlingen var Smakssensitivitet og matpreferanser hos barn.

Annonse

Hovedveileder var seniorforsker Valérie Almli i Nofima, også førsteamanuensis ved NMBU. Øvrige veiledere var forsker Ingunn Berget i Nofima, professor Siv Borghild Skeie, NMBU, og førsteamanuensis Caterina Dinella ved Universitetet i Firenze.

Førsteopponent var førsteamanuensis Annemarie Olsen, ved Universitetet i København. Andreopponent var professor Gaëlle Arvisenet, AgroSup Dijon, Frankrike. Komité-koordinator var førsteamanuensis Davide Porcellato ved NMBU.

Om forskningen

Forskning er gjennomført i Edulia, et Marie Skłodowska-Curie ITN prosjekt, finansiert av EU. Prosjektet startet i 2018 og avsluttes i 2022.

Edulia er et globalt, tverrfaglig og intersektorielt europeisk opplærings- og forskningsnettverk, som utdanner 11 unge forskere på tvers av forskningsfelt. Fellesmålet for alle er å skape sunne kostholdsvaner hos barn og unge. Til tross for pandemien har alle 11 stipendiatene gjennomført sine prosjekt og forskning innen planlagte tidsrammer.

Du kan lese mer om prosjektet og de mange nyttige forskningsresultatene her.

 

Annonse

 

Ledige stillinger – Dagligvarejobb