Kommentar

Ti år er gått siden Einar Stensnæs fikk i oppgave å lede Matkjedeutvalget. Året etter kom utvalgets rapport Mat, makt og avmakt, der det ble tatt til orde for en lov om god handelsskikk. Nå kommer omsider loven på plass.

10 års venting på noe godt?

19. februar var det nøyaktig ti år siden det ved Kongelig resolusjon ble oppnevnt et utvalg som skulle kartlegge styrkeforholdene i matvarekjeden.

Publisert Sist oppdatert

Einar Steensnæs og hans utvalg leverte sin rapport ett år senere. Allerede den gang kom det anbefalinger om å innføre retningslinjer for forhandlinger mellom aktørene i matvarekjeden og lov om god handelsskikk.

Året etter ble det nedsatt et nytt utvalg som skulle utrede hvordan prinsippet om god handelsskikk i dagligvarebransjen kunne ivaretas i lovgivning. Hjelmeng-utvalget leverte sine anbefalinger til daværende næringsminister Trond Giske, men rapporten ble pent lagt i skuffen ved regjeringsskiftet i 2013.

Først med Torbjørn Røe Isaksen som næringsminister og to representantforslag fra Arbeiderpartiet, ble lovforslaget tatt frem igjen.

Man kan mene mye om tidsbruken, men det er åpenbart at det har skjedd store endringer i bransjen i disse ti årene. Vi har mistet en dagligvarekjede (ICA), og det har blitt økt konsentrasjon i dagligvarehandelen. Aktørene slåss seg imellom, og det pågår en kamp om å tiltrekke seg politikernes oppmerksomhet. Og skal vi si, i grevens tid, forsøker altså regjeringen å innføre en lov som skal sørge for tydeligere spilleregler.

Vi ser på loven som et helt nødvendig grep for å legge til rette for effektive, redelige og rettferdige forhandlinger og kontrakter mellom leverandørene og dagligvarekjedene, som en forutsetning for bedret forbrukervelferd. Vi i Orkla støtter lovens formål om å beskytte partenes investeringer og at immaterielle rettigheter blir respektert. Vi er også tilhengere av å innføre et uavhengig handelstilsyn.

Noen mener at innføringen av loven og handelstilsynet skaper mer byråkrati og papirarbeid for aktørene. Vi tror ikke det. Vi mener at loven og handelstilsynet vil være disiplinerende. Det mest nærliggende er å se til Storbritannia, som seks år etter oppstart av et handelsombud kan konstatere at konfliktnivået i bransjen har blitt redusert. Erfaringen viser at det er dialog, opplæring og formelle krav som har gitt suksess, framfor bøter og straff.

Når det nå etableres et handelstilsyn i Norge, er det viktig at det ledes av en person som har høy integritet og er uavhengig av aktørene i bransjen.

Orkla har i mange år vært positive til en lov om god handelsskikk med et selvstendig tilsyn. Vi er derfor glade for at det nå ser ut til å bli en realitet. Næringskomiteen avgir i skrivende stund sin innstilling og lovforslaget vil behandles i Stortinget denne våren.

Powered by Labrador CMS