Kommentar

Trine Lise Sundnes er forbundsleder i Handel og Kontor. Hun skriver næringspolitiske kommentarer på denne plass. Foto Coop: Coop

Bransjeprogram nå!

Etterutdanning er noe av det viktigste vi kan gjøre for å løfte hundretusenvis av arbeidstakere i Norge.

Publisert Sist oppdatert

Gis vi et tilbud i dag, er også sjansen stor for at flere av oss står i arbeid fram til pensjonsalder. For dagligvarehandelen er dette ekstra viktig. Det er mange i vår næring som trenger mer utdanning og mange melder at de har lyst til å fylle på med mer kompetanse. Her må alle gode krefter bidra.

HK har fått utarbeidet rapporten «Digitaliseringens påvirkning på varehandelen». Den går i dybden på hvordan varehandel påvirkes av netthandel og digitalisering. Rapporten er også utgangspunktet for en pilot i år: Digitaliseringsskolen, der forbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Virke får 10 deltakere hver.

Tankesmien Agenda har gjennomført en spørreundersøkelse blant HKs medlemmer for å kartlegge hvordan det står til med kompetanseutvikling i dag. Den viser at 9 av 10 arbeidstakere ønsker å tilegne seg ny kunnskap. Dessverre sier også 4 av 10 at de ikke har gode ordninger for kompetansepåfyll. Dette viser at viljen hos arbeidstakerne er der. For at vi skal få til en kompetansereform som virker må alle ta ansvar. Arbeidsgiverne må stille opp med tid, staten må stille med finansering, og arbeidstakerne må være villige til å lære. Det siste er i hvert fall i boks.

Undersøkelsen viser at det åpenbart ikke står på ansatte, vi er mer enn villige til å lære oss det som trengs i arbeidslivet. Men vi venter på vilje fra arbeidsgiverne, og fra regjeringen.

HK har gått i bresjen og fått utviklet et utdanningstilbud i logistikk og automasjon for lageransatte i samarbeid med Högskolan Väst i Sverige. 20 fagorganiserte deltok sist høst. Så deltar ytterligere 20 og 20 HK’ere hvert halvår. Men det kan ikke være sånn at et fagforbund alene må ta ansvar for de store omstillingene vi møter?

Da regjeringen lanserte årets statsbudsjett meddelte de at industrien og kommunal sektor var prioriterte områder. Sektorer hvor det skulle etableres bransjeprogram som setter næringene og folkene som jobber der i stand til å møte økte krav og omstillinger. Forutsetningen for bransjeprogram er at partene i arbeidslivet sammen utarbeider programmet. Så må regjeringen stille opp med penger for å gjennomføre det.

Vi hadde nok håpet på at regjeringen hadde sett de store utfordringene i varehandelen og tilgodesett varehandelen med et slikt program da de lanserte statsbudsjettet for 2020. Det etterlyste vi, og ble orientert om at det var mulig å søke på det så lenge partene gjorde det i fellesskap.

Sammen med LO og Virke leverte vi en felles søknad rett før jul og nå håper vi på positive tilbakemeldinger. Det er det 370.000 gode grunner til. En for hver og en som jobber i varehandelen i Norge. Det vil overraske meg om ikke varehandelen blir neste bransje ut!

Powered by Labrador CMS