Godt nytt år?

2020 starter riktignok med et lyspunkt. Frem til og med nyttårsaften 2019 har utenlandske netthandelsaktører kunnet fore norske kunder med brus og godis fritatt for moms og særavgifter. I praksis har norske dagligvarebutikker måttet levere ut tonnevis med utenlandsk sukker som post i butikk. De samme butikkansatte har jobbet hardt for å få norske kunder til å velge sunnere varer, og bidra til at nordmenns sukkerforbruk går ned. Norske produsenter av sjokolade og sukkervarer har måttet sende varer til utlandet, selge dem via utenlandske netthandelsaktører – som sender de samme varene tilbake over grensen. En sånn rundtur er det kun akevitt og svenske lommebøker som har godt av.

For den tradisjonelle grensehandelen med matvarer er lyspunktene færre. I 2019 vokste grensehandelen svimlende seks ganger så mye som dagligvarehandelen i Norge. Statsbudsjettet for 2020 viser likevel ingen tegn til politiske grep. Det er smått utrolig. Forslaget om å øke matmomsen, som ble fremmet av et regjeringsnedsatt utvalg i mai 2019, er fortsatt ikke formelt lagt dødt. Ulik matmoms og høyere norske avgifter gjør allerede at svenske aktører kan reklamere med utsalgspriser som ligger under det norske moms- og avgiftsnivået. Sånt er helt umulig å konkurrere mot – og høyere matmoms vil gjøre det enda verre. I den grad vi har sett spor av politisk forståelse, vises det foreløpig kun gjennom lovnad om bedre kunnskapsgrunnlag om hva nordmenn grensehandler. Uten kunnskap om effekten av økte avgifter, er det også vanskelig å påstå at økte avgifter gir helsegevinst. Om avgiftsøkningen snarere sender folk over grensen for å hamstre, blir effekten fort motsatt.

Dagligvarebransjen har lenge vært preget av høyt miljøengasjement. Handelens miljøfond er allerede godt i gang med å finansiere miljøløsninger – og arbeidet skyter videre fart i 2020. Sommeren 2019 skjøt salget av vegetarprodukter i været. I en undersøkelse Sentio har utforført for Nationen, sier halvparten av osloborgerne at de vil spise mindre kjøtt i 2020. Dette er høye tall – og en klar økning fra 2018. Den kanskje største trenden er likevel den stadig økende bevisstheten om matsvinn. Dagligvarebransjen har hatt gode resultater mot matsvinn i mange år, men likevel har Stortinget pålagt regjeringen å fremme en matkastelov i 2020. Handelens miljøfond, som ble initiert av bransjen selv, er et godt eksempel på hvordan vi kan løse problemer som er langt større enn det vi selv har ansvar for. Skrekken er om den varslede matkasteloven i praksis ødelegger for det gode samarbeidet som allerede er mellom dagligvareaktørene fra jord og fjord, til kundens bord.

Aller mest spennende blir det nok å følge med på hvordan konkurransen i dagligvaremarkedet utvikler seg, og i hvilken grad myndighetene vil påvirke den. Lov om god handelsskikk er fremmet. Et styrket konkurransetilsyn har bransjen under lupen, noe som merkes godt gjennom blant annet etterforskning av prisforskjeller. Samtidig har regjeringen nedlagt et grundig arbeid for å se på hvordan man kan redusere etableringshindre for både handelsaktører og leverandører. Jobben er uten tvil krevende. Det er bred enighet om å ønske flere handelsaktører og leverandører velkommen. Samtidig er det vanskelig å finne tiltak som ikke har en slagside, enten for sysselsettingen, integrerings- og inkluderingsmuligheter, distriktsbutikkene eller pris og utvalg for kundene. Priskrigen frem mot jul understreket nok en gang at konkurransen i markedet er beintøff – og den blir neppe mindre i 2020. Vi går et spennende – og krevende – år i møte.