Kommentar

Hamstring i butikk ser ut til å være svært smittsomt, og det er et felles bransjeansvar å unngå en opphauset situasjon, mener Stein Rømmerud, som er konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen.

La oss huske det vi har lært

Det har allerede blitt skrevet mange spaltemillimetere her om hvordan den pågående pandemien har påvirket bransjen. Siste ord er ikke skrevet. Sikkert heller ikke etter denne ukes innlegg.

Publisert Sist oppdatert

Mange i bransjen ble nervøse i midten av mars da vi så hvordan kundene raskt strømmet til butikkene og fylte handlevognene med unormale mengder. Hyllene ble tømt for varer som gjær, dopapir og hermetikk. Heldigvis fremsto bransjen profesjonell, rolig, samordnet og balansert i sine tilbakemeldinger til publikum. Befolkningens tillit til at leverandørene og kjedene ville klare å opprettholde åpne, trygge butikker med tilstrekkelig varemengde, gjorde at hamstringstendensene roet seg raskt. Normalen ble gjenopprettet, men med stengning i både grensehandel og serveringsmarkedet stabiliserte dagligvaresalget seg på rekordhøye nivåer.

Situasjonen er ikke over, og det kan fortsatt oppstå uforutsett utvikling. Likevel er det viktig å trekke noen lærdommer av det som har skjedd de siste månedene. For det første; hatten av for leverandørene som raskt klarte å tilpasse import og produksjon til den økte etterspørselen på en bemerkelsesverdig måte. Enkelte leverandører har opplevd opp mot 50 prosent salgsøkning, og det er ingen selvfølge at innsatsfaktorer som råvarer og emballasje kan skaffes raskt nok til å dekke slike ekstreme svingninger i salget. Det har vært overraskende få utsolgtsituasjoner i denne krevende perioden. Dette viser at leverandørleddet er sterkt, serviceinnstilt, kundeorientert og tilpasningsdyktig.

For det andre har forsyningskjeden fra leverandørene, via sentrallagre til butikker, fungert meget godt gjennom perioden. Med så store volumsvingninger er det krevende å gjennomføre logistikken mens kapasiteten strekkes til det ytterste. Tilsynelatende har alle de tre nasjonale grossistene klart dette uten at butikker og kunder har blitt påvirket negativt. Det er imponerende, og alle landets grossistansatte fortjener skryt og et pandemisikkert klapp på skuldra. På dette området har det blitt lagt ned mye hardt arbeid de siste månedene.

For det tredje har butikkene, uansett om de ansatte er kledd i rødt, grønt eller blått, stått i krisen med et smil, stolthet og hevet hode. Kundene har opplevd at smittevernstiltak som hygienestasjoner, avstandsmerker og pleksiglass skaper trygge handleopplevelser. Realiteten akkurat nå, er at sykefraværet i butikkleddet ser ut til å være lavere enn før mars. Dagligvarebransjen har vist at den er samfunnskritisk. Og at den er sterk nok til å tåle en nasjonal krise.

Neste gang en krisesituasjon oppstår, er det viktig at vi i bransjen ikke glemmer hva vi har lært av Covid-19. Alle bransjens talspersoner har et samfunnsansvar i å bidra til trygghet og tillit blant forbrukerne. Ordet hamstring må rett og slett ikke benyttes i medieintervjuer. Hamstringssaker i massemedia må unngås. Kjedene må raskt innføre tiltak for å forebygge hamstringstendenser og varer som øker salgsmessig må ikke listes opp i media. Det vil bare bidra til at overreaksjonene blant kundene øker. Hamstring i butikk ser ut til å være svært smittsomt, og det er et felles ansvar å unngå en opphauset situasjon.

Så lenge alle bidrar til normale tilstander, vil også bransjen være i stand til å utføre samfunnsoppdraget sitt. Den tilliten bransjen har skapt i storsamfunnet de siste månedene, må vi verne om. Den skaper en kjærkommen og viktig kontrast til den konfliktfylte oppfattelsen mange har av denne viktige bransjen vi alle har valgt å jobbe i.

Powered by Labrador CMS