Arbeid, kosthold og dagligvare – et kinderegg for bedre folkehelse

Et bærekraftig helse- og velferdssamfunn forutsetter at vi lykkes i enda større grad med det forebyggende og helsefremmende arbeidet i Norge. Skal vi løse utfordringene samfunnet står overfor må alle gode krefter bidra, og det er gjennom samarbeid på tvers av bransjer og samfunnssektorer at et bærekraftig helse- og velferdssamfunn skapes.

Regjeringen har igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om folkehelsepolitikken, som skal fremmes våren 2023. Tiltak som treffer store grupper i befolkningen, er avgjørende for at vi skal lykkes med folkehelsearbeidet.

Arbeid for helse

Forskning viser at arbeidsplassen fungerer som en helsefremmende arena, og reduserer sykefraværet. Flere i arbeid, og at færre faller utenfor arbeidslivet, har stor betydning hvis vi skal lykkes med bedre helse i befolkningen.

Dagligvarehandelen alene gir jobb til rundt 100.000 mennesker i Norge. Svært mange unge arbeidstakere starter sin yrkeskarriere i handelen. Dagligvarehandelen gir også muligheter for mennesker som har redusert arbeidsevne, som av ulike grunner har hull i sin CV, eller som ønsker fleksibilitet av andre årsaker. Kjøpmennene i dagligvare tar imot en rekke mennesker med ulike utfordringer, og gir dem en ny sjanse. Fokuset på inkludering og arbeidstrening er stort.

Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold

Kostholdet påvirker folkehelsen. Samfunnets kostnader relatert til usunt kosthold i Norge er anslått til 154 milliarder kroner per år. Dagligvarehandelen gjør en betydelig innsats for folkehelsen ved å legge til rette for at vi skal kunne ta de sunne valgene og ha et kosthold mer i tråd med kostholdsrådene fra myndighetene. Kjedene konkurrerer om å ha et best mulig utvalg av sunne produkter i butikkhylla, noe som kommer oss forbrukere til gode.

Matbransjen samarbeider med helsemyndighetene om et sunnere kosthold gjennom intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. Der settes det konkrete mål om reduksjon av salt, sukker og mettet fett, samt økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og sjømat. Målsettingene i intensjonsavtalen gir motivasjon for å oppnå resultater, og aktørene i matbransjen legger ned et systematisk arbeid for å nå målene i avtalen.

Grensehandelens påvirkning

Grensehandelen utgjør en betydelig andel av nordmenns dagligvarekjøp. Derfor har den også klar påvirkning på det norske kostholdet. Avgiftsforskjellene mellom Norge og Sverige stimulerer til økt grense- og netthandel av sjokolade- og sukkervarer. Men så lenge det kun finnes aggregerte data for grensehandelen og ikke detaljerte tall for ulike varekategorier, er det vanskelig å anslå i hvor sterk grad de norske avgiftene bidrar til grensehandel av usunne varer. Det fins heller ingen kunnskap om knekkpunktet for hvilke avgiftsnivåer som øker/reduserer grensehandelen for avgiftsbelagte produkter. Det er derfor behov for ny kunnskap om hvordan avgiftsnivået på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer slår ut på konsum kjøpt innenlands vs. konsum fra handel i utlandet.

Myndighetene har varslet et permanent grensehandelsbarometer som vil gi økt kunnskap om grensekryssende handel av ulike produktgrupper. Denne typen data kan bidra til å belyse hvordan grensehandelen påvirker kostholdsmålene. Intensjonsavtalen bør inkludere dette i sitt arbeid og være en pådriver for videreutvikling av barometeret.