Bedre utvalg og lavere priser

­Norske politikere vil ha bedre utvalg og lavere priser. Og de vil ha flere dagligvarekjeder å handle i. Løsningen skal være å skape mer konkurranse i dagligvaremarkedet, og senke etableringshindrene for nye aktører. Næringsminister Jan Christian Vestre – og nær sagt et samlet storting – peker på situasjonen i våre naboland, der det finnes flere kjeder og bedre utvalg. Slik må det være mulig å ha det i Norge, også.

Men å sammenligne Norge med Sverige, Danmark eller Finland, er meningsløst all den tid vi står utenfor EU og har et tollvern. I våre naboland kan kjeder som Lidl fritt ta med seg de internasjonale leverandøravtalene sine, og dermed legge press på norskeide dagligvarekjeder. Det kan de ikke i Norge. Tollvernet er det desidert største og avgjørende etableringshinderet i norsk dagligvarebransje, men det vil ingen politikere snakke om.

I Norge har vi Europas høyeste lønnskostander, og vi har en geografi som innebærer langt høyere distribusjonskostander enn i våre naboland. Varene skal frem til nærbutikker på det ytterste nes og det mest bortgjemte dalstrøk. Alternativet er avfolkning i distriktene, og det er det ingen som ønsker seg.

At dagligvarer koster mer i Norge enn i Sverige, og at det er vanskeligere å etablere seg, er et resultat av en villet politikk. Det står imidlertid ikke i motsetning til at man kan – og i flere tilfeller bør – iverksette tiltak for å bedre konkurransen i det norske dagligvaremarkedet. Både forbud mot usaklig prisdiskriminerig og negative servitutter knyttet til butikklokaler, er fornuftige grep. Men ingen av dem vil få Lidl tilbake i Norge, og ikke tror vi det blir billigere å gå i butikken, heller.

Og det dårlige utvalget? Politikerne må nok klare seg med de 20 ulike sortene ketsjup som er i salg hos Meny inntil videre.