Kommentar
Feil diagnose og feil medisin?
Stortingets næringskomité har igjen satt flomlyset på vår bransje. Komiteen vurderer å begrense forhandlingsretten mellom dagligvarekjedene og leverandørene. Den drøfter også ulike tiltak mot kjedenes egne merker (EMV).
Vår bransje har fått økt politisk oppmerksomhet de siste årene. Det har resultert i at vi har fått:
- Lov om god handelsskikk
- Opprettelsen av Dagligvaretilsynet
- Styrking av Konkurransetilsynet
Vi er glade for økt flomlys på bransjen, men det er viktig å stille riktig diagnose. Mange politikere er av den oppfatning at det ikke er god nok konkurranse i det norske dagligvaremarkedet. Det er vi ikke nødvendigvis enige i.
En fersk analyse Orkla har gjort – basert på informasjon fra NielsenIQ Norge – viser at 71 prosent av omsetningen i dagligvarehandelen er utsatt for full importkonkurranse.
I sine butikker kan de tre dagligvarekjedene velge å ta inn produkter fra hele verden og i særdeleshet fra Europa. WTO og EØS-avtalen hjemler spillereglene for importen.
Kun 29 prosent av produktene har ifølge Orklas analyse et importvern med høye tollsatser. I hovedsak gjelder dette kjøtt- og meierivarer, samt noe frukt og grønnsaker.
Enkelte har hevdet at de store leverandørene kun ønsker én dagligvarekjede i Norge. Det mener jeg er en feilaktig påstand og i strid med forretningsmessig fornuft. De aller fleste leverandører ønsker seg et kjedemangfold i Norge og er ikke tjent med for store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpsbetingelser.
Et representaforslag fra Sosialistisk Venstreparti tar til orde for å endre konkurranseloven, slik at leverandørene i praksis må operere med offentlige prislister som skal gjelde felles for dagligvarekjedene. Der skal det fremgå hvilke standardiserte rabatter leverandørene kan tilby.
Vi er glade for at næringsminister Jan Christian Vestre allerede har flagget sitt syn: «Risikoen ved å innføre et generelt forbud mot forskjeller i innkjøpspriser, er at incentivene til å fremforhandle bedre vilkår kan bli svekket, fordi konkurrentene også vil få den samme fordelen. Tilsvarende kan leverandørene i mindre grad ønske å gi rabatter, fordi disse må også gis øvrige innkjøpere. Begge disse effektene kan trekke i retning av høyere innkjøspriser og høyere priser til forbrukerne.» (Dagens Næringsliv 30. april 2022).
En av Norges fremste eksperter på EØS-lovgivning, Dr. Juris Olav Kolstad i advokatfirmaet Schjødt, mener et forbud mot forskjeller i innkjøpspriser kan sette forhandlings- og konkurransemekanismen i dagligvaremarkedet ut av spill. Han antar at dette, hvis det blir gjennomført, kan være i strid med EØS-avtalen.
SV har også kommet med et representantforslag om et forbud mot kjedenes egne merker (emv). Det mener vi er et altfor radikalt forslag. Konkurranse skjerper vår innovasjonsevne og bidrar til utvikling i markedet. Men vi er opptatt av at det er konkurranse på like vilkår. For at konkurransen skal fungere og forbrukerne ha et langsiktig godt vareutvalg, må det være en rettferdig prising av produktene i butikk.
De rabatter som gis fra leverandørene, må i større grad følge varene og komme forbrukerne til gode. Rabatter og ytelser må derfor ha en tydelig og beviselig kopling til salgfremme av leverandørenes produkter. På den måten kan forbrukerne få et bredt utvalg av merkevarer til rimelige priser. I den nye svenske loven om Unfair Trading Practise (UTP) er dette regulert. Der er det ulovlig «att kräva betalning av leverantören för sådant som inte är kopplat till leverantörens försäljning».
Til slutt vil vi advare politikerne mot å ta forhastede valg. Feil diagnose og feil medisinering er ingen tjent med.