Kornkammeret står i brann

Effektene av krigen i Ukraina kommer på toppen av en allerede anstrengt situasjon for det globale martvaremarkedet. Under pandemien har matvareprisene skutt i været. Prisindeksen til FNs landbruksorganisasjon FAO lå i 2021 på sitt høyeste nivå på 11 år. Planteoljer som soya, raps og solsikker hadde den største prisveksten, etterfulgt av korn- og meieriprodukter.

Vår bransje har hatt kraftige prisøkninger på innsatsfaktorer som råvarer, emballasje og energi, i tillegg til rekordhøye fraktrater. Denne utviklingen har fortsatt i 2022.

Vi forventer ytterligere prispress på en rekke råvarer og emballasje som en konsekvens av krigen i Ukraina. Det er Europas kornkammer som nå står i brann. Ingen kan i dag med sikkerhet si hva dette har å si for det globale matvaremarkedet på sikt, annet enn at det er svært bekymringsfullt.

Ukraina er en av verdens fire største eksportører av viktige jordbruksprodukter som hvete, bygg, mais og raps. Et bortfall eller reduksjon av denne eksporten vil føre til økte globale priser på matvarer. Selv om Norge har en forholdsvis beskjeden direkte import fra Ukraina, vil dette indirekte ramme oss hardt. Landbruksdirektoratet beskriver dette i sin rapport «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri», som ble offentliggjort i forrige uke:

«Prisutviklingen på korn og kraftfôrråvarer er også spesielt sårbar for en forverring av konflikten mellom Russland og Ukraina. De to landene er begge viktige eksportører av karbonhydratråvarer som hvete (mat og fôr), mais og roesnitter, og proteinråvarer som raps- og solsikkemel. Dersom situasjonen skulle medføre at landbruksproduksjonen i disse landene synker, eller at mengden som blir gjort tilgjengelig for eksport blir mindre, vil det kunne påvirke mange verdensmarkedspriser.»

Som en direkte følge av Russlands invasjon i Ukraina må vi også påregne høyere energikostnader. Russland er Europas ledende leverandør av naturgass og en av verdens største oljeproduserede land, i tillegg til å være en betydelig leverandør av nikkel og alumium.

Russland og Hviterussland er dessuten store produsenter av pottaske (kaliumkarbonat), som er en innsatsfaktor i kunstgjødsel. Økte priser på kunstgjødsel kommer på toppen av en allerede krevende situasjon for bøndene. I verste fall kan det føre til mer begrensede avlinger, som igjen gir lavere matproduksjon og dyrere mat.

Disse globale prisutslagene vil også slå inn i det norske markedet, som på ingen måte er selvforsynt med mat. I 2021 importerte vi mat- og fôrvarer for 89,7 milliarder kroner. Selvforsyningsgraden, inkludert både landbruk og fisk, var på kun 47,1 prosent i 2021. Dette viser ny statistikk fra Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO). Og norsk dagligvarebransje er langt mer internasjonal enn mange tror. En fersk analyse Orkla har gjort – basert på informasjon fra Nielsen Norge – viser at 71 prosent av omsetningen i dagligvarehandelen er utsatt for full importkonkurranse. Kun 29 prosent av produktene har et importvern med høye tollsatser. I hovedsak gjelder dette kjøtt- og meierivarer, samt noe frukt og grønnsaker.

Ukraina brenner. Det er ufattelig mange som lider. I en slik sammenheng blir prisøkningene vi nå forventer bare en liten del av en tragedie. Våre tanker går til Ukraina.