Kommentar
Vi må ta vare på jordbruks-jorda vår
Landbruks- og miljøinteresser går hånd i hånd i utvalgte kulturlandskaper.
14. september var det fest på Utsira, den minste kommunen i landet, langt vest i havet i Rogaland. De 193 innbyggerne på øya kunne feire at de nå er med i et svært eksklusivt selskap.
Utvalgte kulturlandskaper i jordbruket er en samling av 49 svært verdifulle kulturlandskaper i Norge, fra fjord til fjell, fra kysten til innlandet. Landskapene får støtte til tiltak fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Målet er å ta vare på landskap, biologisk mangfold, kulturminner og -miljøer.
Eikesdalen i Møre og Romsdal, Koppangsøyene i Innlandet og Utsira i Rogaland har fått status som utvalgte kulturlandskaper i år.
Folk på Utsira har tatt vare på jordbrukslandskapet gjennom mange generasjoner. Det har gått dyr på beite på øya helt siden folkevandringstida, og i dag drives det et aktivt jordbruk med både sauer og kyr.
For meg som landbruks- og matminister, er dette svært inspirerende. Et levende jordbruk over hele landet er et av de viktigste landbrukspolitiske målene til denne regjeringa, og folk på Utsira er blant de mange lokalmiljøer her i landet som bidrar til å oppfylle dette målet.
Produksjon av norsk mat med høy kvalitet har alltid vært viktig for oss nordmenn, men jeg våger å påstå at det aldri har vært viktigere enn nå. Krig i Europa og stor usikkerhet om mat- og energiforsyninger setter vår hjemlige produksjon i perspektiv. Vi trenger trygghet for at vi har tilgang til den maten vi trenger.
Kun 3 prosent av arealet i Norge er jordbruksjord. Det er ikke særlig mye sammenliknet med mange andre land. Derfor er det så viktig å ta vare på den jorda vi har. Vi trenger å ta vare på god jordbruksjord, og vi må også ta vare på plante- og dyrearter slik at de ikke forsvinner i gjengrodde landskaper.
Ved å bruke beitemarka aktivt hindrer bøndene at landskapet gror igjen. Dermed bidrar de til matproduksjon og beredskap samtidig som de gjør en stor innsats for å bevare naturmangfoldet og kulturmiljøet.
På Utsira blomstrer sjokkrosa lyng nå i høst. Dette er bare ett av mange bevis på hvor rik øya er på uerstattelig natur. Det finnes over 300 fuglearter på Utsira, og 105 rødlista arter av fugler, planter, sommerfugler og veps. Det sier seg selv at det er viktig å bevare dette mangfoldet for fremtidige generasjoner.
Det er både naturlig og viktig at landbruks- og miljøforvaltningen samarbeider om ordningen med tilskudd til utvalgte kulturlandskaper. Ordningen er et svært godt eksempel på at landbruks- og miljøinteresser går hånd i hånd.
Det er en stor ære å få status som utvalgt kulturlandskap, men det medfører også et ansvar og en forpliktelse. Jeg er stolt over at de som forvalter de utvalgte kulturlandskapene tar dette ansvaret på stort alvor.
Mange bruker også statusen til å skape blest om kulturlandskapet og til å utvikle det lokale næringslivet. Her ligger et stort potensial for videre utvikling.