Internasjonalt samarbeid mot covid-19

For oss som skal sørge for at forbrukerne får mat, rengjøringsmidler og andre dagligvarer de trenger i en krisesituasjon, har internasjonale handelsavtaler vært avgjørende for å få tilgang på råvarer og emballasje. Det internasjonale perspektivet vil bli like viktig når en fremtidig vaksine skal fordeles.

Hvis det hadde vært tvil om tollsatser eller handelsregelverk i den situasjonen vi står midt oppe i, hadde alt vært mye vanskeligere. Schengen-samarbeidet har bidratt til samordnede regler for innreise til området, og WTO-avtalen er en grunnmur for internasjonal handel. EU- og EØS-avtalen har vært avgjørende for å sende varer over landegrensene i Europa.

Internasjonalt samarbeid er også nøkkelen til å få vaksinert hele verdens befolkning.

For å komme tilbake til noe som er i nærheten av en normalsituasjon, venter vi på en vaksine som kan forhindre at vi pådrar oss smitte. Problemet er bare at utviklingen av en vaksine er en tidkrevende prosess med testing på store befolkningsgrupper. Bivirkninger må avdekkes, og ikke minst må man dokumentere at vaksinen faktisk fungerer.

Bare dager etter at covid-19 ble erklært som en global pandemi av WHO 30. januar, begynte flere laboratorier arbeidet med ulike vaksinekandidater. Parallelt startet flere lands myndigheter å ha samtaler på bakrommet for å sikre seg vaksiner før alle andre.

Mange av tiltakene for å begrense smittespredning er nasjonale, og det handler ofte om å beskytte egne borgere mot et virus som sniker seg inn over landegrensene. Vaksineutviklingen krever samarbeid på tvers av grenser, men regjeringers grunnleggende oppgave er å tjene eget lands innbyggere. Det er utvilsomt fristende for politikerne å tenke at «vi må sikre egen befolkning først» også når det kommer til tilgangen på vaksinen. Denne form for vaksinenasjonalisme kan fort ende opp som en gedigen omvei for alle.

WHO anbefaler en bredest mulig testing av vaksiner fra flere land, både i land med høy smitte og land med lavere spredning av viruset. De sier at vaksineutviklingen må være et verdensomspennende, internasjonalt samarbeid der risikoen og regningen fordeles. Samarbeidet må sikre at testingen foregår på samme måte, og at resultatene deles. Bare på den måten kommer vi raskt i mål.