Oppdrettsgigant dobler satsingen på tare

I Asia har tang og tare i generasjoner hatt en sentral rolle. Jakten på nye matressurser, strengere krav til karbonlagring og omstilling mot sirkulær bioøkonomi baner veg for det som kan bli en gigantnæring, ifølge fiskegiganten Lerøy.

– Jeg tror tare vil være et av de bena Lerøy skal stå på, ved siden av laks- og aureoppdrett, seier teknisk leder i Lerøy Seafood Group, Harald Sveier, til NRK.

Lerøy produserer to centimeter lange stiklinger som i høst blir plassert ut på tau i sjøen. Et halvt år senere har algeplanten vokst til over to meter.

– Vi bruker ikke landareal, ferskvann, næringssalt eller sprøytemiddel. Taren henter selv alt fra havet. Så det er veldig bærekraftig, sier Sveier.

Taresatsingen reduserer også fotavtrykket fra lakseproduksjonen ved at tarefarmene tar opp næringssalt fra fiskefôr og -avføring. Egenskapene til algeplanten gjør at den på sikt kan erstatta plast i emballasje, fossile brensel i drivstoff og soya i dyrefôr. I tillegg kan den rasktvoksende algeplanten binde opp store mengder CO₂ nesten uten innsatsfaktorer og utslipp.

Derfor peker Sintef på dyrking av tang og tare som en av de biobaserte næringene som har stort potensial for vekst i framtida. Etter syv års forsking og testing er miljøorganisasjonen Bellona og oppdrettsgiganten Lerøy klare for å kommersialisere sukkertare, selv om gjennombruddet lar vente på seg. Sjømatkrydder er noe av det de forsøker seg på.

Bellona-sjef Frederic Hauge innrømmer at han skulle ønske man var kommet lenger med å utnytte sukkertare til menneskemat. Bare rundt 5 prosent av Lerøy sin tareproduksjon blir i dag benyttet på europeiske middagsbord. Som dyrefôr er ingrediensen derimot svært ettertraktet. I fjor produserte Lerøy-selskapet Ocean Forest 75 tonn tare. Til neste år skal tallet dobles.