Slik har koronaperioden endret matvanene våre

Nielsen Norge har sett på salgsutvikling for dagligvaremarkedet i koronaperioden uke 11 til uke 32, som er fra 9. mars til 9. august. Ikke overraskende har folk handlet mer dagligvarer i Norge mens restauranter og kantiner har vært stengt. Strenge smitteverntiltak har samtidig rammet grensehandel og reiser til utlandet. Noen kategorier mat ble tilsynelatende salgsvinnere, mens andre hadde lavere vekst.

– Under pandemien har vi så langt sett en relativ nedgang i etterspørselen etter produkter som typisk nytes på farta, sier kommunikasjonsansvarlig Gunnar Portvik i Nielsen til NTB.

– Det legges mindre penger i ferske småretter som små brødvarer og sushi, mens veksten som myslibarer hadde, er snudd til en nedgang, sier Portvik.

Salget av porsjonspakninger, for eksempel med yoghurt, er også gått ned under pandemien.

Denne utviklingen står tilsynelatende i sterk kontrast til trenden de senere årene hvor mellommåltider har hatt en enorm vekst, en trend referert til som «snacking», der det er blitt gjengs å spise og drikke mellom hovedmåltider, uten å egentlig være sulten eller tørst, bare fordi man har lyst på noe, gjerne noe litt sunt.

Bakedilla

Det er imidlertid ingen grunn til å tro at vi har holdt opp å kose oss eller spise mellommåltider. Vi har kanskje bare endret mønster og lager ting selv. Ikke minst har vi bakt, og melomsetningen har økt hele 49 prosent, mens gjæromsetningen er opp 87 prosent så langt under pandemien.

Kommunikasjonsdirektør Elisabeth Aandstad Ekheim i Orkla Norge har merket det godt.

– Da hjemmekontor ble den nye hverdagen for mange, begynte folk å bake for fullt. Gjær var en av varene våre med størst økning i salget i den første fasen, i tillegg til Toro søte bakemikser. Etterspørselen etter gjær fortsatte utover vårparten, og det er ingen tvil om at fortsatt bakes mye rundt om i de norske hjem, sier hun.

Ikke minst hadde folk tid til frokost hjemme og måtte være sin egen kantine. De handlet sunne frokostblandinger, norske, kjente og tradisjonelle påleggsfavoritter som makrell i tomat og leverpostei.

Ekheim påpeker at det kjente og kjære blir viktig for mange i usikre tider.

Hamstringsfase

Den første koronafasen med hamstring av holdbare matvarer, medisin og dopapir førte nærmest til panikk. Plutselig var det uaktuelt å gå i butikken 3,2 ganger i uka, slik vi pleier.

– Pandemien endret handlemønsteret vårt. I alle fall for en stund. Færre butikkbesøk førte til et økende behov for mer holdbare matvarer, noe som medførte en særlig økning for dypfryst og pakket mat, sier Portvik i Nielsen.

Veksten i koronaperioden er spesielt høy for varer med lang holdbarhet, som salget av middagshermetikk og supper som er 36 og 17 prosent høyere enn i fjor for koronaukene. Hele 85 og 99 prosent av denne veksten kom imidlertid i løpet av bare de første fire ukene etter at Norge stengte ned.

Også pasta, ris, hermetisk kjøtt og ulike holdbare middagsretter og gryteretter hadde en formidabel økning de første fire ukene, før det roet seg noe. Nielsen Norge tror den økende etterspørselen etter middagshermetikk, frysetørrede varer, pasta og ris kan ha vært kortvarig.

Tobakk øker mest

Tobakk er varekategorien som øker omsetningen mest utover i koronaperioden, noe som henger sammen med at nordmenn ikke har sin vante tilgang på grensehandel og taxfree. Totalt i Norge har tobakksomsetningen økt 53 prosent i uke 11 til 32, og salget øker i samtlige fylker.

– I tidligere Østfold fylke øker tobakksomsetningen nesten 200 prosent, sier Portvik.

Igjen er det grunn til å tro at økningen utover i perioden sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, skyldes at nordmenn har hatt for vane å kjøpe mye tobakk på taxfree eller på andre siden av svenskegrensa, særlig i ferien. Med flere nordmenn hjemme i sommer er det ikke så rart at salget av snus, sigaretter og tobakk i Norge øker.

(©NTB)