Stor grad av materialgjenvinning

2019 var et vanskelig marked for resirkulering av plastemballasje, opplyser Grønt Punkt Norge.

Tilbud og etterspørsel innad i Europa er ikke samstemt. Til tross for dette viser fjorårets rapportering til Miljødirektoratet at om lag like mye plastemballasje som året før, noe over 52 000 tonn, er samlet inn og solgt videre til materialgjenvinning. Gjenvinning av kartong går opp.

Tilsammen tok norske bedrifter produsentansvar for nærmere 130 000 tonn plastemballasje til det norske markedet gjennom sitt medlemskap i Grønt Punkt Norge. Av dette ble 40,5 prosent samlet inn og materialgjenvunnet. Hovedgrunnen til at ikke en enda større andel blir materialgjenvunnet er at det rett og slett ikke kildesorteres riktig. Over 60 prosent av plasten fra husholdninger og litt under 50 prosent av plasten fra næringslivet havner fortsatt i feil dunk. Dette går dermed til energiutnytting.

Jaana Røine, adm. dir. i Grønt Punkt Norge, selskapet som drifter innsamling og gjenvinning av brukt plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong er godt fornøyd med resultatene.

– 2019 var nærmest «annus horribilis» når det gjaldt avsetning av plastemballasje. Vi fikk reduksjon i mottak og problemer med eksport til allerede godkjente avtalepartnere. Vi ble nødt til å mellomlagre en del, men klarte å finne alternativer og løsninger. Dessverre ser vi at utnyttelsesgraden på plasten som ble samlet inn og sortert var noe lavere enn i 2018, men likevel så god at vi kan være stolte, sier Røine i en pressemelding.

All plastemballasje som ble samlet inn, ble sendt til moderne sorteringsanlegg, de fleste i Tyskland. Der klarte de å sortere ut 65,7% som egnet råstoff til nye plastprodukter. Resten, som er både urenheter, plast som ikke lar seg gjenvinne og i fjor også plast som det ikke var etterspørsel etter, ble energiutnyttet.

Utnyttelsesgraden i 2019 er om lag 10 prosentpoeng under 2018 som var et godt år. Utfordringene vi møtte i 2019, og som dessverre har fortsatt inn i 2020 gjør at vi fortsatt er en stor pådriver for å få flere gjenvinningsanlegg etablert i Norge. Dette vil gi en større trygghet i et vanskelig internasjonalt marked, selv om også disse anleggene skal velges på konkurransedyktige betingelser, sier Røine.

For både drikkekartong og emballasjekartong gikk andel materialgjenvinning opp. Hele 61,2 prosent av drikkekartongene og 50,3 prosent av emballasjekartongene ble kildesortert riktig av forbruker, og dermed materialgjenvunnet til nye papp- og kartongprodukter. Dette er oppgang på hhv. 6,8 og 1,4 prosentpoeng fra 2018.

Etter at de aller fleste nordmenn ble hjemmeværende, gjennomførte Kantar en ekstra spørreundersøkelse for Grønt Punkt Norge. På spørsmålet om hvorvidt dette har påvirket hvor flinke vi er til å sortere avfallet, har 10 prosent av befolkningen sagt at de har blitt mye eller litt flinkere i denne perioden. Dette er nok en bekreftelse på at pandemien får ringvirkninger på avfallet og avfallshåndteringen.

*) 84 733 tonn husholdningsplast og 44 661 tonn plastemballasje til næringsliv.