Stor konkursøkning i Sverige, mens Danmark har halvering

I Danmark gikk antallet konkurser ned med 51 prosent i perioden mars, april og mai, mens Sverige opplevde en økning på 25 prosent og Norge på 6,3 prosent. Forskjeller i de ulike landenes støttepakker til næringslivet kan være en mulig årsak til den store ulikheten landene i mellom, heter det i en pressemelding fra Bisnode.

Myndighetenes korona-strategi har som kjent vært svært ulik mellom de skandinaviske landene. Mens Norge og Danmark lenge stengte ned det meste, har Sverige holdt skoler, butikker og restauranter åpent gjennom hele krisen. En strategi som skulle holde økonomien mest mulig i gang, og sikre folk arbeid. Likevel opplever Sverige en dramatisk økning i konkurser hos aksjeselskaper, mens Danmark utrolig nok har halvparten så mange konkurser i mars, april og mai, som i samme periode i fjor. Norge opplever kun en moderat økning.

– Selv om tiltakene mot konkurser er relativt like i Sverige, Danmark og Norge, varier størrelsen på pakkene en god del. Danmark har relativt sett gitt svært sjenerøse støttepakker til sitt næringsliv, mens Sverige ikke har brukt like mye. Det kan nok langt på vei forklare den svært store forskjellen på korona-konkurser i Sverige og Danmark, sier analysesjef Kari Mette Almskog i Bisnode Norge.

Tallene fra data- og analyseselskapet Bisnode, viser at 2142 aksjeselskaper har gått konkurs i Sverige i «koronamånedene» mars, april og mai. En økning på 25 prosent fra samme periode i fjor. Dette i stor kontrast til Danmark, hvor konkursene har gått ned med hele 51 prosent. Her har 1365 bedrifter gått konkurs i perioden. I Norge har 1478 bedrifter gått konkurs eller blitt tvangsavviklet av myndighetene. Det er en oppgang på 6,3 prosent.

For å sammenligne er det her kun sammenlignet tall for aksjeselskaper (AS og ASA). Relativt sett er det flest konkurser i Norge, sett opp mot folketall og størrelsen på et samlet næringsliv.

En annen mulig forklaring til de store forskjellene kunne vært et etterslep i håndteringen av konkursbegjæringer.

– Vi ser ikke noen større etterslep i konkursbegjæringer i Sverige og Danmark, men det gjør vi Norge. Her har skattemyndighetene ventet en god stund med å sende konkursbegjæringer videre til retten. Men samtidig vil vi være varsomme med å dra for sterke konklusjoner til de store forskjellene i konkurstallene, sier Almskog.

I alle de tre skandinaviske landene gis det både støtte til dekning av faste kostnader og mulighet for statsgarantert lån for ekstra likviditet gjennom krisen. Det er også gitt utsatte frister for betaling av skatter og avgifter. I Sverige og Danmark har de endret sykelønnsordningen slik at man nå får betalt sykepenger fra første dag man er syk, en ordning som er vanlig i Norge. Bedrifter i Sverige har nå også muligheter til kortidspermittering, en ordning som finnes i Danmark og Norge fra tidligere, men hvor arbeidsgiverperioden har blitt redusert.

– Statistikk over konkurser kan gi en viktig indikator på hvordan det står til med næringslivet i de tre landene, og hvilken effekt nedstenging har. En sammenligning med nabolandene kan også lære oss noe om hvordan de nasjonale hjelpepakkene til næringslivet virker, forklarer Almskog i Bisnode.

I alle tre landene har bedriftene fått utsatt frister for innbetaling av skatter og avgifter.

– Det hjelper på likviditeten under krisen, men kan fort bli et problem når de utsatt regningene skal senere skal betales samtidig med de som har ordinære frister. Vi tror derfor det vil komme flere koronakonkurser i tiden framover enn det vi har sett til nå, sier Almskog i Bisnode, som til slutt kommer med en advarsel:

Konkurs hos en bedrift kan fort dra andre med seg. Det er derfor viktig å følge godt med på kundene og vurdere kreditter nøye. Spesielt nå i krisetider.