Fire av ti unge har datoskrekk

Det viser en undersøkelse som Norstat har gjort for Too Good To Go blant 1000 respondenter på landsbasis.

Den aller vanligste årsaken til matkasting i befolkningen som helhet er imidlertid å glemme varer man allerede har kjøpt. Den nest vanligste årsaken er at man lager for store porsjoner, etterfulgt av skepsis rundt holdbarhet, men blant de yngste respondentene havner datoskrekk på andreplass.

– Datoskrekken er størst blant de yngste. Det er kanskje ikke så rart. De har vokst opp i et samfunn hvor mange heller kjøper ny mat enn å bruke sansene til å teste det vi har liggende. De er nok heller ikke klar over hvor mye penger de kan spare ved å få et mer bevisst forhold til holdbarhetsdato – i tillegg til å gjøre noe bra for miljøet, sier daglig leder Ann-Kristin Raknes Pfründer i Too Good To Go i en pressemelding.

Det er ofte middagsrester som blir kastet, etterfulgt av frukt og grønt og brød, og det gjelder for hele befolkningen. Raknes Pfründer savner bedre datomerking.

– En del varer har litt å gå på når det gjelder datomerking, som for eksempel egg, melkeprodukter og tørrvarer, som ofte har mye lenger holdbarhet enn det som vises på emballasjen. Her er det mulighet for å gjøre et solid løft, og jeg håper det skjer. Jeg tror det vil bidra til økt toleranse og mindre svinn.

Funnene tyder også på at personer i aldersgruppen 18 til 25 år og 26 til 40 år kaster mest mat. Kun én av ti av disse kaster aldri mat, mot tre av ti over 56 år og fire av ti over 71 år. Videre er det færre unge som svarer «i stor grad» på spørsmål om hvorvidt de har et bevisst forhold til det å kaste mat, sammenlignet med de andre aldersgruppene.

– Jo eldre man er, jo mer bevisst er man på å unngå matsvinn, ifølge våre undersøkelser. De som er litt oppi årene har vel en annen respekt for mat. Men funnene kan tyde på at det har skjedd positive ting det siste året. Som følge av koronakrisen, er også de unge blitt flinkere til å lage mat og bruke opp rester, og de kaster mindre mat enn før. På flere områder har de dessuten hatt en mer positiv utvikling enn befolkningen som helhet, sier Raknes Pfründer.