Mye mikroplast i europeisk jordbruksjord

Forskningsprosjektet Impacts of MicroPlastics in AgroSystems and Stream Environments (Impasse) har siden oppstarten i 2017 studert tilførsel, belastning og påvirkning av mikroplast på jordbruksområder. Prosjektet er nylig avsluttet og resultatene bekymrer forskerne bak studien.

– Vi har funnet at mikroplast akkumulerer i stor grad i jordbruksjord ved gjentatt tilførsel av slam, sier seniorforsker Luca Nizzetto i Niva og koordinator av Impasse i en pressemelding.

Avløpsslam er restproduktet som blir igjen etter at avløpsvann er blitt renset. Slammet inneholder store mengder organisk materiale og fungerer derfor godt som jordforbedringsmiddel i jord der det ellers er lavt innhold av organisk materiale.

– Vi har sett at norske avløpsanlegg fjerner store deler av mengden mikroplast som følger avløpsvannet inn i anlegget, men mikroplast som oppkonsentreres i slammet vil bli med over til jorden når slammet utnyttes som jordforbedringsmiddel. I Norge er det bestemmelser for hvor ofte og i hvilke mengder avløpsslam kan tilføres som jordforbedringsmiddel, men dagens bestemmelser tar ikke risikoen forbundet med mikroplast med i beregningen. Vi vet allerede at det er bortimot umulig å fjerne mikroplast fra jorden, sier Nizzetto.

Avløpsslam er ikke den eneste kilden til mikroplast i jord, også landbruksplast er en potensiell kilde.

Ved kraftig regnvær, som det forventes mer av grunnet klimaendringene, kan mikroplasten vaskes ut i elver og vassdrag. Forskerne har derfor sett på risiko for økosystemet i både jord og vassdrag. De fant at akutt risiko for virvelløse dyr, som eksempelvis meitemark, er lav med dagens nivåer av mikroplast i landsbruksjord som er tilført slam, men samtidig kan eksponering over tid påvirke et bredt spekter av organismer med ulik økologi og funksjoner betydelig. Noen av disse er kritiske for jordbruksdriften. Det gjenstår å evaluere om dette allerede har en innvirkning på jordens fruktbarhet og landbrukets bærekraft.

Nasjonalt gjødselregelverk er under revisjon. I den forbindelse har Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Mattilsynet foreslått et strengere krav om maksimalt innhold av plast fra 2023. Det er foreløpig ikke foreslått noe spesifikt krav for mikroplast.

– Vi konkluderer med at det er behov for grenseverdier for mikroplast i gjødsel, sier Nizzetto.

– Basert på våre resultater er en føre-var tilnærming hensiktmessig - mens videre forskning gir en mer nøyaktig og kunnskapsbasert karakterisering av risikoene forbundet med mikroplast.