Småmat fra Hallingdal vil opp i mateliten

Ingen vet riktig hvor gammel retten småmat er eller hvor lenge navnet har vært i bruk, men nå søkes det om anerkjennelse og vern av den tradisjonsrike matretten.

– Det som er mest unikt med småmat er at alle biter skal være på størrelse med en ert. Alle ingredienser må kokes hver for seg. Disse blandes tilslutt i en velsmakende kraft laget av blant annet spekeknoker. Det er også unikt at småmat fungere like godt til hverdag som fest. I Hallingdal er det tradisjon med å servere lefsekling ved siden av. Da får du den unike smaken av salt og søtt i samme måltid, sier daglig leder Ann Irene Haugen i Hallingkost SA i en pressemelding.

– Vi søker for å verne om våre tradisjoner, det gjelder både oppskrift, tilbereding og mengde i småmaten. Vi ønsker ikke at storindustrien skal sette i gang med masseproduksjon å kalle det for småmat. Vi håper også at dette kan bidra til større interesse rundt produktet. Både hos dagligvare/storhusholdning og private, fortsetter hun.

– Norge har rikere mattradisjoner enn vi tror, og merkeordningen Beskyttede betegnelser er lagd for å verne og løfte fram de norske matskattene. Vi er glade for hver søknad som kommer og ser fram til å ta «Småmat» gjennom søknadsprosessen, sier adminstrerende direktør i Stiftelsen Matmerk, Nina Sundqvist.

Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får den beskyttelse og anerkjennelse de fortjener. Stiftelsen Matmerk administrerer søknadsprosessen og merkeordningen, mens Mattilsynet foretar endelig godkjenning av en søknad om beskyttelse. Normal saksbehandlingtid er cirka halvannet år.