Usikre tall viser koronaeffekt for jordbruket

Budsjettnemnda for jordbruket la fredag fram resultat og prognose for inntektsutviklingen i jordbruket som grunnlag for årets jordbruksforhandlinger.

Selv om tallene viser et økonomisk koronaoppsving i 2020, reduserer ikke det alvoret i den økonomiske situasjonen i landbruket, sier Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag

– Tall for 2020 gjenspeiler at det er balanse i flere markeder samtidig som bortfallet av grensehandelen har gitt økte markedsmuligheter. Det er positivt. Det endrer ikke det faktum at svak inntektsutvikling i de foregående år har gitt en tøff økonomisk situasjon for flertallet av bøndene. Det tar vi med oss inn mot årets jordbruksoppgjør, sier Bartnes.

Grunnlagstallene viser at inntektsutviklingen i jordbruket var tilnærmet flat i perioden 2015 til 2019. Fra 2019 til 2020 viser tallene en gjennomsnittlig inntektsvekst på 60.400 kroner per årsverk.

Budsjettnemnda understreker at flere forhold, som tørken i 2018 og koronapandemien i 2020 og 2021, bidrar til mer usikre tall enn tidligere.

– Vi vil fortsette å produsere mat på norske ressurser, der jorda ligger, og øke norskandelen. Skal vi få til det, må vi ha en inntektsutvikling framover som gjør det mer lønnsomt å drive. Med den inntektsutviklingen bøndene har hatt fra 2015, har avstanden i kroner til andre grupper i samfunnet økt, og det gir høye forventninger i organisasjonen. Årets oppgjør må bidra til å gi bøndene et kraftig inntektsløft, sier Bartnes.

– Årets tallmateriale viser klarere enn noen gang før at det nå må etableres en politisk forståelse for at utjevning må til, ellers blir alt pratet om å redde de små og mellomstore brukene og landbruk over hele landet, bare tomme ord, sier Kjersti Hoff, leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

(©NTB)