Høy temperatur rundt Norturas nye strategi for bærekraft

­­Ingen mangel på temperatur da Nortura fredag lanserte sin bærekraftsstrategi fram mot 2030 – med tittelen «Mat på naturens premisser» – i en fullsatt sal på Litteraturhuset i Oslo.

Temaet for det første av en serie dialogmøter er «Norsk mat på naturens premisser – er Nortura på rett vei?» Nortura ønsker å presentere og diskutere sin bærekraftstrategi for å få innspill og vise hva selskapet planlegger å gjøre for å styrke bærekraften i Norturas matproduksjon.

Debatten kommer vi tilbake til.

80 gap skal tettes

I fraværet av matgigantens koronasyke konsernsjef Anne Marit Panengstuen, var det konserndirektør for kommunikasjon, samfunnsansvar og bærekraft i Nortura – Kjell S. Rakkenes – som innledet dialogmøtet:

– Vi trenger å se alle tiltakene i sammenheng, derfor har vi en bærekraftsstrategi, sier Rakkenes, som forteller at Nortura har identifisert 80 større og mindre gap i organisasjon der det skal settes inn tiltak.

Her er et utvalg av målene Nortura har satt seg:

• Bidra til sikker matforsyning i Norge, og et sunt og næringsrikt kosthold

• Produsere med best mulig klimaavtrykk fra gård til gaffel

• Bidra til å ivareta og styrke naturmangfoldet

• Forbedre helsen og velferden for våre dyr

• Bidra til et livskraftig jordbruk, økonomisk vekst og rettferdig fordeling, arbeidsplasser og positive ringvirkninger i hele Norge

Og noen mer konkrete eksempler for selskapets egen virksomhet:

• Alle våre produksjonsanlegg skal driftes på 100 prosent fossilfri energi innen 2025.

• Norturas egne produksjonsanlegg og transport skal være klimapositive innen 2050.

• Nortura skal redusere utslipp av metan fra fjøs på egne anlegg med 30 prosent innen 2025.

• Nortura skal jobbe for økt betalingsvillighet og pris på sunt, trygt og bærekraftig produsert norsk kjøtt og egg.

• Nortura skal redusere matsvinn fra egne anlegg med 80 prosent innen 2030.

Cecilie A. Hultmann er leder for bærekraft i Nortura. Hun trekker fram flere dilemmaer i strategien, aller tydeligst er kanskje dyrevelferd vs. klimakutt:

– Vi kan flytte alle dyra ned fra beite og inn i fjøset, der metangassen kan fanges med ny teknologi. Men vi vil jo ikke spise kjøtt fra dyr som har stått inn hele tiden.

Hultmann sier målene er «veldig ambisiøse»:

– Vi har ikke alle løsningene – derfor arrangerer vi også disse dialogmøtene.

Norskere Dagros, takk

Espen Barth Eide (Ap), Norges klima- og miljøvernminister, ønsker seg en mer norsk Dagros:

– Det hjelper ikke mye at kua er norsk, sier han – med henvisning til all den importert soyaen i fôret.

Barth Eide ønsker seg at alt norsk fôr er bærekraftig – både for dyr og fisk – innen 2030.

– Her er regjeringen helt på linje med Nortura, sier Barth Eide, som også benyttet anledningen til å rose EØS-avtalen:

– Genial avtale med unntak for landbruket. Hele Norge er med i EU, unntatt landbruket. Vi må skjerme maten vi lager selv.

Barth Eide karakteriserer ellers årets jordbruksoppgjør som «dyrt og bra». Han legger ikke skjul på at han forventer at landbruket bidrar til å nå Norges klimamål, 55 prosent kutt i utslippene i hele den norske økonomien:

– Landbruksnæringen skjønner at dette er en mulighet, og gir rom for å tenke nytt.

Er Nortura på rett vei?

Foto

Debattpanelet (fra venstre): Sverre Lang-Ree, prosjektleder i Geno og bonde; Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender; Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen; Julie Rødje, leder av Spire og Kjell S. Rakkenes, konserndirektør for kommunikasjon, samfunnsansvar og bærekraft i Nortura. Panelsamtalen ble ledet ledes av Kim N. Gabrielli, direktør for UN Global Compact Norge. Foto: Arne Kongsnes

Tilbake til debatten, ledet av Kim N. Gabrielli, direktør for UN Global Compact Norge. Han regnes som en av de mest sentrale innenfor bærekraft i Norge. Her er noen glimt fra debatten, der hovedspørsmålet er om Nortura er på rett vei:

– Det er skummelt å være positiv, men jeg vil si at Nortura er på rett vei, sier Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender, som samtidig er tydelig på at strategien «overhodet ikke er perfekt».

Bakken Riise peker blant annet på at Nortura ikke har tatt innover seg megatrenden med at dagens barn og unge spiser mindre kjøtt og mer grønt – produksjonen av kjøtt må altså ned ikke bare av klima- og helsehensyn, men også fordi forbruket vil falle.

Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, var ikke uventet enda mer kritisk:

– Vi må spise mindre kjøtt, vi kan ikke produsere så mye med akseptabel dyrevelferd, sier Kleveland - før hun konkluderer med at hele strategien burde kastes i søpla og at Nortura burde begynne arbeidet på nytt.

På oppfordring om å si noe positivt svarer Kleveland at «dyrevelferd» iallfall er nevnt i strategien.

Julie Rødje er leder av Spire, og hun mener også Nortura ikke kan opprettholde et så høyt volum på egg og kjøtt i Norge.

Norturas Kjell S. Rakkenes mener selskapet Nortura ikke har sagt noe konkret om volumet på framtidens kjøttproduksjon, men ble raskt konfrontert med et sitat fra strategien:

«Det er mulig å opprettholde dagens produksjon av kjøtt og egg i Norge samtidig som vi reduserer klimagassutslipp, bevarer naturen og naturmangfoldet – og sørger for verdiskaping over hele landet».

Så gjenstår det å se om Rakkenes får rett i denne:

– De gode løsningene finner vi mellom skyttergravene.