Meieridebatten: – En kamp på liv og død

­Det var i forbindelse med at konsernsjef Gunnar Hovland i forrige uke varslet om nedleggelse, flytting av produksjon og tapte arbeidsplasser i Ålesund, at han listet opp tre hovedårsaker til hvorfor Tine må effektivisere driften: synkende melkeforbruk, økende import og konkurransen fra andre norske meierier.

– Det blir en ond spiral som forverres av at konkurrentene våre mottar 200 millioner kroner i året i konkurransepolitiske subsidier. Vi må tilpasse oss denne virkeligheten, sa Hovland til NTB, og oppfordret samtidig politikerne til å fjerne tiltakene som ble innført for 20 år siden for å gi mindre meierier mulighet til å etablere seg.

Og da tok det fyr i debattspaltene.

Ønsker konkurranse

– Du blir beskyldt av Synnøve og Q-meieriene for å drive et maktspill – en nøye planlagt strategi der du ønsker å diktere konkurrentenes rammebetingelser, i et forsøk på å kvele konkurransen.

– Jeg blir tillagt meninger jeg ikke har. Vi er på ingen måte ute etter å kvele konkurrentene, forsikrer Hovland, og legger til:

– Konkurrentene våre er dyktige, de utfordrer oss og gjør Tine bedre. Vi er for konkurranse. Men konkurransen må skje på like vilkår.

Ikke lommerusk

– Er det virkelig disse 200 millionene Synnøve og Q får i ulempekompensasjon som er årsaken til nedbemanningene i Tine?

– Nei, og det har jeg også vært veldig tydelig på. Men det er en del av det store bildet. Det er ikke lett å se at Q sitt nye anlegg på Jæren, Norges største konsummeieri, med korte avstander til melkeprodusentene og Norges 3. største byregion, trenger ulempekompensasjon, når du sammenligner med utfordringene for vårt anlegg i Tana. Og så kan du kanskje påstå at 200 millioner kroner er småpenger for Tine, som omsetter for flere milliarder. Men dette er ikke lommerusk – det er svært kraftfulle subsidier. Vet du hvor mye vi sparer på å legge ned produksjonen på Voss? Seks millioner kroner i året! Så kom ikke til tillitsvalgt på Voss eller en melkeprodusent på Jæren og si at 200 millioner kroner ikke er mye penger, sier Gunnar Hovland til Dagligvarehandelen.

– Poenget er at det var helt riktig å innføre subsidier for 20 år siden, for å åpne markedet for flere aktører. Men nå har våre meget dyktige konkurrenter vokst til å bli milliardselskaper som gjør det godt, og som har rikelig plass i dagligvarehyllene, side om side med Tines produkter. Da bør og må de klare seg uten subsidier, sier konsernsjefen, og illustrerer det slik:

– Normalt opphører barnetrygden når barna fyller 18. Nå har konkurrentene våre fått støtte i snart 20 år, da er det vel på tide å stå på egne bein?

Henteplikt

Hovland mener denne saken egentlig ikke dreier seg om hverken Tine, Synnøve eller Q-meieriene, men om hvilket land vi skal ha.

– Tine har henteplikt hos hver eneste melkebonde i Norge, uansett hvor gården ligger og hvor mange liter melk som blir produsert, og alle får like mye betalt per liter. Vi aksepterer både hensikten og konsekvensen av det som er pålagt oss, og er stolt over samfunnsoppdraget vårt. Det er ressurskrevende, men ordningen er helt nødvendig dersom vi skal opprettholde et levende kulturlandskap og sikre matproduksjon i hele landet, sier Hovland.

– Matberedskapen og et levende landbruk er utgangspunktet for hele ordningen. Det har vi fått en påminnelse om viktigheten av i disse tider, legger han til.

– Det viktigste for oss er å kunne gi melkebøndene trygghet for at Tine kommer og henter melken deres også i fremtiden, slik at de for eksempel våger å investere i nye fjøs. Men det er ingen selvfølge. Det vil etterhvert bli vanskelig for oss å gjennomføre samfunnsoppdraget vårt om vi ikke konkurrerer på like vilkår.

Fallende forbruk

– Men Tines utfordringer handler altså om mer enn bare konkurrentenes subsidier?

– Ja. I løpet av knappe 40 år er melkekonsumet per capita redusert med hundre liter, fra 180 til 80 liter i året. Samtidig har importen økt kraftig, noe vi ikke minst har sett i ostediskene. Og når vi måler Tine opp mot de internasjonale konkurrentene som banker på døren og vil inn, er Tine bare en bitteliten mygg, understreker Gunnar Hovland.

– Det er mot dette bakteppet vi er nødt til å ta grep og gå gjennom hele anleggsstrukturen vår. Vi må ha verdens mest effektive verdikjede på melk i Norge for å være konkurransedyktige, vi må være den som kjenner forbrukeren best, og vi må være innovative og gjøre langsiktige investeringer slik at våre eiere tør å investere i fremtiden som matprodusenter også for neste generasjon.

En halv milliard

Siden Gunnar Hovland overtok jobben som toppsjef i Tine etter Hanne Refsholt, har effektiviseringsprosessene nærmest gått i ett – både på hovedkontoret og i produksjonsanleggene. Ved nyttår legges produksjonen ned i Voss, og i juli lider altså melketapping i Ålesund samme skjebne. Og de kan få følge av flere.

– Hvordan er det å fortelle Tine-medarbeidere at fabrikken deres legges ned?

– Det er det verste jeg gjør! Det kan holde meg våken om natten. Men samtidig vet jeg at det dessverre er helt nødvendig for at vi skal være konkurransedyktige fremover, sier Hovland

For tiden jobber Tine med fem prosjekter der flytting av produksjon, med påfølgende nedleggelser, kan være aktuelt.

– Vi har allerede tatt én milliard i kostnader, men vi må ned minst en halv milliard kroner til. Det er realiteten.

Hensikten oppnådd

– Tilbake til tilskuddene. Det er ikke så rart at Synnøve og Q protesterer på et innspill som potensielt kan koste dem 200 millioner kroner i året?

– Jeg skjønner godt at de slåss for å beholde subsidiene, men du kan ikke ha barnetrygd hele livet. Konkurrentene våre er blitt milliardselskaper med god plass i meierihylla, og valgmulighetene er der for forbruker. Hensikten med ordningen er oppnådd, hevder Gunnar Hovland.

Et PR-stunt

Kavli Norge eier Q-meieriene, som vil bli kraftig berørt dersom kompensasjonsordningen skulle bortfalle – slik Tines konsernsjef Gunnar Hovland tar til orde for.

– Dette er et nøye planlagt PR-stunt fra Gunnar Hovland, og jeg synes det er en fryktelig feil fremstilling når han beskriver oss som et stort, vellykket milliardkonsern. Vi er bittesmå i forhold til Tine, og hele overskuddet vårt går til gode formål. Men dette er en del av en vedtatt strategi i Tine. De sier at de ønsker konkurranse, men de mener det ikke, sier Kristine Aasheim.

– Hva vil det bety for Q-meieriene om tilskuddet bortfaller?

– Det vil være katastrofalt for oss. Vi har akkurat investert én milliard kroner og hadde et overskudd i fjor på 50 millioner. Vår norske langsiktige eier Kavlifondet har gjort disse investeringene basert på signaler vi tidligere har fått fra myndighetene. Uten dette tilskuddet, vil vi gå i kraftig minus, fastslår Kavli-sjefen, som blir provosert når Hovland sier det er på tide «å kutte ut barnetrygden».

Handler om struktur

– Men hvor stor markedsandel må Q-meieriene ha før man kan skrote tilskuddsordningen?

– Det er et kjempegodt spørsmål. Saken er at dette egentlig ikke handler om størrelse, men om struktur. Q-meieriene betaler 80 millioner kroner mer inn til ordningen enn vi mottar i tilskudd. Tilskuddene er til for å rette på permanente strukturelle ulemper som vi ikke kan effektivisere oss bort fra, forklarer Aasheim, og legger til:

– Tine får 80 prosent kostnadsdekning for å hente melken hos bøndene, mens vi får 50 prosent kompensasjon for mellomtransporten av melk fra meieri til grossist. Halvparten av det vi mottar av tilskudd, går direkte tilbake til bonden som etterbetaling
for melken, opplyser hun.

– Husk at Tine er superdominant med cirka 80 prosent markedsandel innenfor meieri. Tine har en omsetning på 25 milliarder kroner og resultat 1,7 milliarder. Q-meierienes omsetning var på to milliarder kroner i 2021, med et resultat på 50 millioner.

Nedtrapping

Aasheim forteller at det ikke er tilfeldig at Tine-sjefens utspill kommer i disse dager.

– Vi står midt i en utredning om ordningen nå. Det ligger allerede inne i Hurdalsplattformen at kompensasjonen gradvis skal trappes ned, og det jobbes med en rapport om hvordan dette skal gjennomføres. Den skal være klar 15. desember, og så sendes på høring. Deretter skal Landbruksdepartementet foreslå en løsning, som også skal på høring. En endelig avklaring kommer trolig innen 1. juli 2023, forteller Aasheim.

Hun påpeker at ordningen faktisk allerede har vært gjenstand for nedtrapping, ettersom størrelsen på tilskuddet ikke er oppjustert i takt med KPI.

– Så lenge vi betaler inn til ordningen, må vi også ha tilskuddene. I motsatt fall vil det gå ut over forbrukerne, mangfoldet, innovasjon og bonden som kunne hatt et bedre produksjonsgrunnlag som er resultat av konkurranse på like vilkår.