Nyheter

Erik Skaiaa er avdelingsleder for salatproduksjonen hos Gorines. Her står han ved sjekkveieren som automatisk kaster ut crabsticksalat som har et nettoinnhold under 200 gram.

Slik sjekker Justervesenet at varene dine veier nok

Markedet for ferdigpakket mat er enormt. Justervesenet passer på at vekta er innenfor regelverket.

Publisert Sist oppdatert

Varer for 208,1 milliarder kroner ble omsatt i norsk dagligvare i 2021. Opp mot 75 prosent av dette er ferdigpakkede varer. Det viser overslag fra Justervesenet, basert på tre representative handleturer, og tall de 60 mest solgte varene hos nettbutikken Oda, tidligere kjent som kolonial.no.

Matindustrien har vært med Justervesenet og overingeniør Håkon Skjolden på en demonstrasjonskontroll hos matprodusenten Gorines AS i Lillesand i Agder.

Revidert forskrift om krav til nettoinnhold i ferdigpakninger trådte i kraft 1. juli i 2021. Et av målene er at regelverket skal blir enklere å forstå.

Hva er ferdigpakket?

Skjolden har ti år og mange bedriftskontroller bak seg i det statlige Justervesenet, underlagt Nærings- og fiskeridepartementet.

Dette handler altså om hva maten veier. Stemmer nettoinnholdet, altså vekt uten emballasje, som er oppgitt på næringsdeklarasjonen? Har bedriften interne rutiner og systemer som sikrer at regelverket følges?

Først: Hva betyr ferdigpakket?

Kortversjonen er ifølge Håkon Skjolden denne:

  • Like pakninger angitt med samme nettoinnhold

  • Pakningen er lukket

  • Pakket uten at kunden er til stede

  • Innholdet er kjent på forhånd

Flere detaljer finner du i Justervesenets «Veileder til krav om nettoinnhold av ferdigpakninger», som du finner på justervesenet.no.

Undervekt og grenser

– Regelverket regulerer kun undervekt, ikke om varen veier for mye. Våre tilsyn vil ofte bety at forpakker eller produsent får bedre kontroll på pakkeprosessen. Dette kan også vises på bunnlinja, forklarer overingeniør Skjolden.

Regelverket setter klare grenser for hva som er tillatt. Forpakkeren, altså den som pakker varen i den formen den kommer til butikken, som oftest produsenten, er ansvarlig for at nettoinnholdet i ferdigpakningene tilfredsstiller kravene i forskriften.

Kjøttdeig med et nettoinnhold på 400 gram er et kjent eksempel både i næringsmiddelindustrien og for forbrukerne:

  • Pakningene må i gjennomsnitt veie minst 400 gram.

  • Tillatt negativ toleranse for enkelte pakninger er 3 % av oppgitt mengde, i dette tilfellet altså 12 gram. Du kan derfor forvente at noen av pakningene veier ned mot 388 gram. For å oppfylle kravet til gjennomsnitt må da altså flere pakninger i slike tilfeller veie mer enn 400 gram.

Alt måleutstyr som brukes til kontroll av ferdigpakninger skal være typegodkjent. Enkelte bedrifter velger å kontrollere alle ferdigpakningene, såkalt 100 % kontroll, mens andre kontrollerer enkeltpakninger basert på statistisk uttak, såkalt stikkprøvekontroll.

Gode erfaringer

Øyvind Svendsen er daglig leder hos matprodusenten Gorines AS i Lillesand. Han eier også halvparten av det familieeide selskapet, som i 2020 passerte 102 millioner kroner i omsetning. Opprinnelsen til bedriftsnavnet er sørlandsvisen «Gorine – skjærgårdens datter».

Gorines AS ble etablert i Kristiansand i 2000 for å være en tilbyder av catering til et knippe dagligvarebutikker på Sørlandet. Siden har det skjedd mye, inkludert flyttingen til Lillesand i mars 2020, rett ved E18.

Foto

Øyvind Svendsen er daglig leder hos matprodusenten Gorines AS i Lillesand, en av mange bedrifter i mat- og drikkenæringen der Justervesenet er på regelmessige tilsyn.

De siste årene er det investert mye i bærekraft. Investeringer i solceller, geobrønner, batteribank og forbedret produksjonsstyring har kuttet energiforbruket med 1.250 megawatt-timer årlig.

I dag har bedriften tre virksomhetsområder:

  • Majones- og oljebaserte salater, sauser og dressing

  • Fiskemat

  • Convenience, mat på farten, blant annet pizza og bagetter

Markedet fordeler seg 60/40 på dagligvare og storhusholdning. Gorines egne merkevarer står for rundt 40 prosent av produksjonen, resten er leieproduksjon.

– Hvordan opplever du kontrollene fra Justervesenet?

– Våre erfaringer er gode. Vi får en god korrigering i forhold til hvordan vi håndterer regelverket. Har vi spørsmål, får vi svar på en god og profesjonell måte, svarer Svendsen.

Viktige sjekkveiere

Foto

Varer som kastes ut av sjekkveieren etterfylles manuelt.

Svendsen viser Matindustrien rundt i produksjonslokalene for majoneser og salater sammen med fabrikksjef Kennet Sangesland og avdelingsleder Erik Skaiaa.

Skaiaa viser fram den automatiske sjekkveieren som nå veier Gorines crabsticksalat, der nettoinnholdet skal være 200 gram. Veier den under tillatt avvik, kastet boksen automatisk ut av produksjonslinja, og etterfylles manuelt av kontrollveier Benedicte Cathrine Johannessen.

Foto

Justervesenets Håkon Skjolden er opptatt av å snakke med dem som faktisk gjør jobben, her kontrollveier Benedicte Cathrine Johannessen hos Gorines.

Justervesenets Håkon Skjolden er ikke bare opptatt av at den interne kvalitetskontrollen finnes.

– Gode kvalitetssystemer er viktig, men forutsetter at de som faktisk gjør jobben, kjenner til det som gjelder for egen bedrift. Derfor er det viktig å snakke med dem også, sier Skjolden – som får de svarene han vil ha fra kontrollveieren.

Alvorlige feil kan koste dyrt

150.000 og 500.000 kroner. Dette er de to høyeste ilagte overtredelsesgebyrene de siste tre årene.

Kontrollene er mange, men store overtredelsesgebyrer er sjelden kost mot bedrifter i næringsmiddelindustrien. Bedriftene har ikke rapporteringsplikt og tilsynet er risikobasert.

Overtredelsesgebyret kan bli stort når feilene er omfattende og alvorlige:

  • 150.000 kroner i mars 2019: Mange og til dels grove feil med nettoinnholdet, feil ved kontrollstasjoner og kontrollvekter og manglende prosedyrer

  • 500.000 kroner i oktober 2020: Betydelig avvik på nettoinnhold. Vekt som brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør, var ikke samsvarvurdert etter EØS-avtalen. Feilen er så alvorlig at Justervesenet vedtar at måleredskapet må stanses. I denne saken ville imidlertid stansing stoppet hele produksjonen, og det ville dermed vært sterkt urimelig å stanse vekten.

Ønsker å etterleve kravene

Nils Magnar Thomassen er avdelingsdirektør tilsynsavdelingen i Justervesenet. Han mener generelt at bransjen ønsker å følge regelverket.

– Men av og til kjenner de ikke regelverket godt nok til å etterleve det og gjøre det riktig, slik at innholdet i ferdigpakningen blir i tråd med kravene. Det er dette prøver vi å avhjelpe i tilsynet vårt og gjennom informasjonsarbeid, sier han.

Nils Magnar Thomassen er avdelingsdirektør i tilsynsavdelingen i Justervesenet.

Foto

Justervesenet

Gjengangerfeilene er ifølge Thomassen disse:

  • Ikke riktig måleutstyr for produksjonen

  • For lavt prøveuttaket, ikke god nok kontroll på pakkeprosessen

  • Sjekkveiere gir ikke automatisk korrekt nettoinnhold, du må også god kontroll på emballasjen og sjekkveierens innstillinger

Avviksgebyrer er langt lavere enn overtredelsesgebyrene. 3.370 kroner er dagens sats ved feil ved for eksempel en sjekkveier eller en ikke automatisk vekt for stikkprøvebasert egenkontroll. Avviksgebyrene ilegges når Justervesenet finner feil, så får bedriften ofte fire uker til å rette opp avviket.

Hyppigst feil med internkontrollen

Her er noen hovedtall fra Justervesenets kontroller i næringsmiddelindustrien i 2021:

  • Internkontrollsystem: 57 tilsyn, avvik funnet i 47 %

  • Sjekkveiere: 40 tilsyn med 98 sjekkveiere, avvik funnet i 28,5 %

  • Fyllemaskiner: 34 tilsyn med 80 fyllemaskiner, avvik funnet i 21 %

  • Pakkelinjer: 91 tilsyn med totalt 191 pakkelinjer, avvik funnet i 11,5 %

I tillegg ble det i 2021 gitt 26 pålegg om informasjon. Slik pålegg gis der Justervesenet har grunn til å tro at en importør importerer ferdigpakninger, og/eller en forpakker produserer ferdigpakninger. Hvis dette bekreftes, følges importøren eller forpakkeren opp videre av Justervesenet.

E-merking forenkler

Enkelte ferdigpakninger er påført e-merket. Dette betyr at produktet har fri markedsadgang i hele EU/EØS-området. Kravene til nettoinnhold er de samme, men e-merket kan kun brukes i området 5 g eller 5 ml til 10 kilo eller 1 liter. Norske forpakkere som ønsker å bruke e-merket må søke Justervesenet, som deretter kan godkjenne at bedriften selv kontroller kontrollerer ved egne stikkprøver eller 100 prosent kontroll, for eksempel ved bruk av sjekkveier. Justervesenet vil uansett foreta periodiske kontroller etter godkjenning for bruk av e-merket.

Seminarserie om ferdigpakker

Justervesenet inviterer bransjen til ferdigpakkeseminarer. Målgruppen er forpakkere og importører av ferdigpakninger.

Det første seminaret ble holdt i november 2021 i Harstad, deretter i Bergen 30. mars. Nå kommer det flere:

  • Stavanger 19. oktober

  • Trondheim 25. oktober

  • Lillestrøm 27. oktober

Påmelding for disse seminarene vil komme etter sommeren.

Temaene er:

  • kravene til nettoinnhold
  • bedriftens dokumentasjon
  • bruk av e-merking
  • hvilke krav stilles til importør
  • hvordan Justervesenets tilsyn foregår
Powered by Labrador CMS