Dødeligheten ved norske oppdrettsanlegg nådde nye høyder i fjor. Nå foreslår Miljøpartiet De Grønne flere tiltak for å få oppdretterne til å ta større ansvar for å få ned dødeligheten. Illustrasjonsfoto: Berit Roald, NTB

MDG vil straffe oppdrettere som har høy dødelighet i merdene

Publisert: 8. februar 2024 kl 10.39
Oppdatert: 8. februar 2024 kl 10.39

­– 65 millioner døde laks betyr at alle løfter og besvergelser fra regjering og oppdrettsnæring enda en gang har vært tomt snakk, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson for Miljøpartiet De Grønne til NTB.

Han sikter til den siste risikorapporten fra Havforskningsinstituttet, hvor det framgår at dødeligheten ved norske oppdrettsanlegg steg til nye høyder i fjor. Da ble det innrapportert 65 millioner døde laks, inkluderte laks som var så dårlig tilstand at de ble registrert som utkast.

Gjennomsnittsdødelighet nærmet seg 16 prosent – et nivå forsker Ellen Sofie Grefsrud ved instituttet mener begynner å nærme seg uakseptabelt.

Også Veterinærinstituttet slår alarm: gjennomsnittsdødeligheten for laks i sjøfasen nådde nytt rekordnivå på 16,7 prosent i fjor.

– Tallene for 2023 viser det vi har sett de siste årene, at vi ikke får noen nedgang i dødelighet. Både i antall og prosentvis dødelighet er dette de høyeste tallene vi har registrert så langt, sa avdelingsdirektør Edgar Brun for fiskehelse og fiskevelferd ved instituttet i en pressemelding denne uka.

Avgift og nedtrekk

Torsdag fremmer Miljøpartiet De Grønne et forslag for Stortinget, hvor partiet tar til orde for å skjerpe reaksjonene overfor oppdrettere som ikke klarer å få gjort noe med dødeligheten i merdene – og belønne dem som går over til eksempelvis lukkede anlegg. Partiet foreslår:

* Krav om nedtrekk i produksjonen – tvungen reduksjon i produksjonskapasiteten – hvis dødeligheten i en merd overstiger 5 prosent.

* Mulighet for oppdrettere til å øke produksjonen hvis de konverterer fra åpne merder til en teknologi som hindrer lus, rømming og utslipp.

* En ny miljøavgift – på linje med CO2-avgiften og andre avgifter på forurensning – som delvis erstatter dagens produksjonsavgift for fisk.

* Å vri Havbruksfondets tildelinger til å stimulere til omstilling til en mer bærekraftig oppdrettsnæring.

Havbruk er vår nest største eksportnæring, og Norge er nå verdens største oppdrettsprodusent og eksportør av atlantisk laks og regnbueørret.

I fjor ble det eksportert sjømat fra norske oppdrettsanlegg for nesten 129 milliarder kroner, det høyeste beløpet noe sinne.

Flere forklaringer

Saken fortsetter under annonsen

– Det er ikke vanskelig: Havbruksnæringa må premieres med vekst, men bare hvis de holder lus og dødelighet lavt, og straffes med avgift og redusert produksjonskapasitet hvis de ikke gjør det. Oppdrettsavfallet, som er en kjemperessurs, må samles opp og tas i bruk i stedet for å dumpes som forurensing, sier Hansson.

Det som ligger igjen på sjøbunnen under merdene som avfall – fiskeavføring, rester av fisk og rester av mat – har en betydelig nytteverdi eksempelvis som gjødsel på land eller som råstoff i biogassproduksjon, poengterer han.

Den kraftige økningen i antallet døde fisk i fjor tilskrives i stor grad angrep fra perlesnormanet som etterlot seg anslagsvis 3–4 millioner døde laks. Også laks som måtte destrueres på helgelandskysten for å hindre spredning av pankreassykdom (PD) og en generell økning i mengden laks i sjøen i fjor enn året før bidro til det høye tallet, ifølge Havforskningsinstituttet.

– Det finnes én god løsning på dødelighetsproblemet, og det er å stenge lus og maneter ute, og laksen inne. Da løser vi også de fleste andre problemer havbruk har, sier Hansson.

(©NTB)

 

 

Saken fortsetter under annonsen

Ledige stillinger – Dagligvarejobb