Avgiftsunntaket som hjelper de fattige

Fryd og gammen på Matsentralen på Alna i Oslo fredag da Ringnes leverte den første gaveleveransen med brus.

NRK-serien «Matsjokket» avslørte i november i fjor at avgiftssystemet førte til at det var billigere å helle brusen i sluket enn å donere den til veldige formål. I NRK-episoden fra Ringnes spilte en rystet tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide hovedrollen. Regjeringen snudde raskt. Fra og med 1. desember 2019 kan produsenter og importører gi bort varer til en mottaker for utdeling på veldedig grunnlag uten å måtte betale sjokolade- og sukkervareavgift, avgift på alkoholfrie drikkevarer, avgift på sukker og avgifter på drikkevareemballasje.

– Dette var en utilsiktet effekt av avgiften. Det var jo galskap at det skulle være billigere å helle ut brusen enn å gi den bort i gave, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad, som også hadde med seg nåværende samferdselsminister Knut Arild Hareide til Matsentralen.

En gledens dag

– 11.000 liter holder til to ukers forbruk her, sier en takknemlig daglig leder Cristiano Aubert i Matsentralen i Oslo.

Matsentralen er et nettverk av sju sentraler som legger til rette for å omfordele overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner som hjelper vanskeligstilte.

Nå kan de for første gang tilby brus. Matsentralene i Oslo deler daglig ut 5 tonn med mat, tilsvarende 10.000 måltider. Mer enn 250 frivillige organisasjoner hjelper til med å omfordele mat og drikke.

Aubert anslår at Matsentralene i Norge vil være i stand til å håndtere 20.000-25.000 enheter i uka, som tilsvarer anslagsvis 10.000-15.000 liter brus, avhengig av om det er bokser, halv- eller halvannenlitere.

– Vi og våre ansatte er veldig glade for å ha fått til dette samarbeidet med Matsentralen. Engasjementet blant våre ansatte er stort for å få ned matsvinnet. Vi skal kunne levere flere hundre tusen liter årlig til Matsentralen, sier administrerende direktør Anders Røed i Ringnes.

Drikkevaregiganten har nå også tilsluttet seg den frivillige bransjeavtalen i regi av myndighetene, som har som mål at matsvinnet skal halveres innen 2030.

0,9 prosent av produksjonen til Ringnes går bokstavelig talt i sluket. Det tilsvarer mer enn 20.000 liter på en normaldag.

Bransjen spleiser

– Tidligere ville det kostet oss rundt 9 kroner i avgifter og pant å gi bort en halvannenliters brusflaske. Nå er det bare panten på 3 kroner, sier Anders Røed i Ringnes.

Panteverdien av den første leveransen til Matsentralen var 45.000 kroner. Alle detaljer er ikke endelig avklart, men regningen tar Ringnes og Infinitum. Infinitum eies av dagligvarehandelen og drikkevareprodusentene.

Godterier og sjokolade nyter også godt av avgiftsunntaket.

– Denne uken har vi også mottatt vår første leveranse fra Freia, forteller Aubert i Matsentralen.

Avgiftsproblemet består

Hareide fikk matsjokk av NRK i 2019. Det Hareide og Bollestad snakker mindre om nå er deres og KrFs sentrale bidrag i forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet for 2018, som ga mat- og drikkebransjen avgiftssjokk. Da skjedde to ting:

• Avgiften for alkoholfrie drikkevarer økte til 4,75 kroner per liter ferdig vare, opp 42 prosent fra 2017. I dag er den 4,91 kroner per liter ferdig vare, uavhengig om den er sukkerholdig eller tilsatt kunstig sukker.

• Sjokolade- og sukkeravgiften økte med 83 prosent til 36,92 kroner, men etter heftige protester ble den reversert fra 1. januar 2019. I 2020 er avgiften 21,22 kroner per kilo.

I 2018 var situasjonen så ille at norsk kjøpmenn opplevde å levere ut brus fra Sverige i sine Post i butikk, der nettgrensehandlerne betalte mindre for brusen enn innkjøpsprisen til butikken i Norge.

Grensehandelen øker

Grensehandelen øker kraftig: Opp 15,1 prosent siste år per 1. oktober 2019, bare økningen tilsvarer 2,3 milliarder kroner. Nordmenns dagsturer over grensen økte enda mer, opp 20,7 prosent til 9,8 millioner dagsturer.

– 80 prosent av brusproduksjonen vår er sukkerfri, målet er 90 prosent i 2022, sier kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard i Ringnes, som mener Bollestad og regjeringen har alle muligheter til å bli et tilnærmet sukkerfritt drikkeland.

Ringnes ønsker seg avgift som skille mellom sukkerfritt og kunstig søtet. I dag er det ikke forskjell på avgiften på en vanlig Pepsi og en kunstig søtet Pepsi Max.

– Vi er i verdenstoppen på sukkerfritt, men vi ser at overgangen til sukkerfritt går veldig raskt i land som har differensierte avgifter, forklarer Bruusgaard og viser blant annet til Storbritannia og Irland.

På direkte spørsmål fra Matindustrien om det vil skje noe med avgiftene svarer Bollestad at bransjen må avvente hva Finansdepartementet legger opp til i neste års statsbudsjett.