Nyheter

Bare to land har lavere vekst i matprisene enn Norge

Prisene på mat og alkoholfri drikke i Norge har steget 5,0 prosent de siste 12 månedene. I Sverige og Danmark er veksten mer enn det dobbelte.

Publisert Sist oppdatert

­3. august publiserte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) tall for matprisene de 12 siste månedene for sine 38 – stort sett velstående – medlemsland, til og med juni i år.

I snitt steg matprisene i OECD-landene med 13,3 prosent, den høyeste økningen OECD har registrert på 47 år, altså i 1975.

Norge skiller seg ut

I Norge har prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer steget med 5,0 prosent de siste 12 månedene, det er uvanlig mye. Likevel: I OECD er det bare Sveits (1,9 %) og Japan (4,1 %) som har lavere tall.

Så er spørsmålet om det er noe trøst i et land der økte priser på mat, drivstoff og strøm har bidratt sterkt til at årets lønnsoppgjør allerede er spist opp. Fra juni 2021 til juni år steg konsumprisindeksen med 6,3 prosent.

En fersk undersøkelse Norstat har gjort for medlemsorganisasjonen NAF, viser at nær to av tre nordmenn er bekymret for de høye matprisene.

Slik har prisveksten vært på mat hos våre naboland i Norden:

  • Danmark 13,0 % siste 12 måneder
  • Sverige 11,2
  • Finland 10,9
  • Island 7,4

Blant OECD-landene står det aller verst til i Tyrkia, der matprisene har økt med hele 93,9 % det siste året, altså nesten en dobling.

Jo, maten er dyr i Norge

Norge er kjent som et av landene der befolkningen bruker aller minst av den disponible inntekten på matvarer og alkoholfri drikke. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er andelen 12,9 prosent.

Prisveksten er viktig for lommeboka di, men prisnivået spiller selvsagt også en stor rolle. Ifølge 2021-tall fra Eurostat, som fører statistikk over 38 europeiske land, er det bare Sveits som har høyere matvarepriser enn Norge.

Da lå de norske prisene for mat og alkoholfrie drikkevarer 27 prosent over de svenske, og 24 prosent over de danske.

Norsk julismell i vente

Tirsdag 10. august presenterer Statistisk sentralbyrå konsumprisindeksen for juli 2022. Her er det flere grunner til å vente et nytt prishopp:

  • Prisene på innsatsfaktorer har økt kraftig
  • Dagligvarekjedene fastsetter nye priser to ganger årlig, 1. februar og nettopp 1. juli
  • Prisene steg kraftig også i juni, med 1,7 % – 12-månedersveksten var 5,0 %

Vibeke Andersen er bransjedirektør for dagligvare i Virke: Slik svarer hun på spørsmålet om forventninger til prisveksten i juli:

– Vi har ikke grunnlag for å spekulere i hva prisveksten i juli vil bli. Men det vi ser er at prisene på mat og drikke over tid har steget mindre enn prisene ellers i samfunnet. Virkes egne beregninger, basert på tall fra SSB, viser at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i gjennomsnitt vokste med 1,4 prosent årlig i perioden 2010-2021, sammenlignet med en årlig vekst i konsumprisindeksen på 2,1 prosent. Matvareprisene falt med 2 prosent i 2021. Denne utviklingen underbygger at konkurransen mellom dagligvarekjedene bidrar til å holde prisene nede.

Foto Vibeke Andersen er bransjedirektør for dagligvare i Virke. Foto: Virke

Men at det blir prisvekst i juli, er ikke Andersen i tvil om:

– Matvareprisene har økt fra 1. juli. Prisene går opp blant annet fordi leverandørene har økt sine priser til dagligvarekjedene. Situasjonen nå er ekstraordinær. Mange prisøkninger inntreffer samtidig; blant annet økte råvarepriser, samt økte gjødsel-, drivstoff- og strømpriser, sier hun.

Tall fra SSB viser disse prisøkningene på mat og alkoholfri drikke de siste fire årene i juli måned.

  • 2021: 2,2 prosent
  • 2020: 3,3
  • 2019: 4,2
  • 2018: 3,6
Powered by Labrador CMS