Bestemor mobiliserer mot matsvinn

De siste ukene har du kunnet lese både at en typisk familie bruker 1.100 kroner mer i måneden på mat enn før og at en vanlig husholdning kaster mat for rundt 10.000 kroner i året.

I Matvett har de lenge prøvd å mobilisere folk flest til å slutte å kaste mat, og sammen med Norsk institutt for bærekraftforskning (NORSUS) har de regnet ut hvor mye penger som kan spares på å kutte matsvinnet, henholdsvis for familier, single og par uten barn. Man kan faktisk «betale» nesten hele rentehevingen ved å kutte ut matsvinnet.

Økonomi største motivasjon

– Våre undersøkelser viser at det er økonomi som er forbrukernes største motivasjon for å kaste mindre mat, og med økende matpriser, strømpriser og hyppige rentehevinger er det viktigere enn noensinne å få dem til å ta grep for å spare på ressursene, sier kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.

Nylig lanserte deen morsom og alvorlig liten film, der hovedbudskapet er at det er mye penger å spare på å kaste mindre mat. Her får de hjelp av bestemor til å spre budskapet om at vi ikke kan regne med litt svinn lenger.

Se filmen:

– Vi mobiliserer besteforeldrenes klimaaksjon også for å få med flere eldre i å «lære» opp de unge. På torsdag skal vi også fri mer til den yngre, mannlige delen av befolkningen med en film med youtube-profil og TV-fjes Jonas Lihaug. Denne skal på TikTok og Instagram, forteller Schrøder.

Dobbelt rentehopp

Den dyreste maten er den du kaster og et nytt dobbelt rentehopp kan spares inn på matsvinn, der familier altså har et sparepotensial på 10.000 kroner i året. Det dekker 70 prosent av siste renteøkning. Single kan spare kr 5.928 i året på å ikke kaste mat, mens par kan spare kr 7.530 kroner årlig.

Etter siste rentehopp fra Norges Bank, er styringsrenta 2,25 prosent. Har du 3 millioner i lån, så utgjør det hele 15.000 kr ekstra i året.

Få sparetips og se utregningene her.

­