Fortsatt samarbeid skal gi bedre kosthold

«Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom matbransjen og helsemyndighetene» er det lange navnet. Intensjonsavtalen skal få ned forbruket av salt, sukker og mettet fett, og få til å spise mer få frukt og grønt, sjømat og grove kornvarer.

Viktig for folkehelsen

Målet er å øke andel av befolkningen som har et balansert kosthold i tråd med myndighetenes kostråd. Se grafikk av kostrådene her!

Viktigheten av intensjonsavtalen understrekes ved at den skal bidra til å nå målene i folkehelsepolitikken:

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder

• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen

Ganske nytt samarbeid

I 2016 tok NHO Mat og Drikke initiativ til et forpliktende samarbeid mellom helsemyndighetene, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandelen for å fremme et sunnere kosthold, et arbeid som munnet ut i intensjonsavtalen for 2016-2021, der serveringsbransjen også ble med fra 2018.

– I disse dager arbeider partene med å utarbeide avtaleteksten for en videreføring av intensjonsavtalen fra januar 2022 til desember 2025, forklarer Anna Karlsen, fagsjef for matpolitikk i næringsorganisasjonen NHO Mat og Drikke.

Nå er nesten 100 bedrifter og organisasjoner i intensjonsavtalen:

– Potensialet i avtalen er stort, fordi de største aktørene i næringen deltar i arbeidet, sier Karlsen.

LES MER | Her er oversikten over bedriftene som deltar i intensjonsavtalen

Forpliktende samarbeid best

NHO Mat og Drikke står fast på at et forpliktende samarbeid er den beste løsningen for å løse folkehelseutfordringene.

– Avtalen er derfor fortsatt høyt prioritert i mat- og drikkeindustrien. Vi tror at vi oppnår mer for folkehelsen ved å samarbeide fremfor å arbeide hver for oss. Samarbeid mellom næringsliv og myndigheter utløser engasjement i næringslivet og gir mulighet for god koordinering med myndighetenes folkehelsearbeid, sier Anna Karlsen.

Avtalen er etter NHO Mat og Drikkes mening et langt mer effektivt virkemiddel enn helsemotiverte avgifter.

Bråk om sukkeravgifter

NHO Mat og Drikke har et hovedansvar for å organisere to av tiltakene i avtalen: reduksjon av mettet fett og reduksjon av tilsatt sukker.

Sukkeret har det har vært mye bråk om. Avgiftshoppet på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer i statsbudsjettet 2018 førte til at samarbeidet ble stilt i bero. Samarbeidet er nå gjenopptatt etter at regjeringen med Fremskrittspartiets støtte fjernet sjokolade- og sukkeravgiften i sin helhet, et vedtak som har fått mye kritikk fra ernæringshold.

Jobben i bedriftene viktigst

Aktørene i intensjonsavtalen gir viktige bidrag for å påvirke forbrukernes valg av mat.

– Matprodusentene bidrar gjennom å tilby sunnere produkter og måltidsløsninger, serveringsaktørene endrer sine menyer og mattilbud og handelen markedsfører de sunnere produktene og bidrar til økt etterspørsel. Helsemyndighetene på sin side har en viktig oppgave i å påvirke gjennom kommunikasjon og andre systematiske tiltak. Det er også svært viktig for hele samarbeidet at overvåking av kostholdet og innsamling av data for å evaluere måloppnåelsen prioriteres høyt hos myndighetene, sier Anne Karlsen i NHO Mat og Drikke.

Hun er også opptatt av avtalene blir organisert slik på en slik måte at arbeidsprosessene oppleves å være mest mulig bedriftsnære og mindre forvaltningsstyrte.

– Et arbeid i skjæringspunktet mellom forvaltningen og bedrifter vil alltid preges av to kulturer som kan være litt ulike. Resultatene i avtalen vil først og fremst bli oppnådd gjennom det som skjer i bedriftene. Arbeidet i avtalen må i størst mulig grad skje på bedriftenes premisser.

Må drøfte nye delmål

NHO Mat og Drikke mener den nye avtale som skal signeres i juni mener må videreføre arbeidet med de samme innsatsområdene som nå: Reduksjon av salt, tilsatt sukker og mettet fett og økt inntak av frukt og grønt, sjømat og grove kornvarer.

– Videreføring av innsatsområdene gir kontinuitet i arbeidet og mulighet til å følge utvikling og endring over lengre tid, sier Anna Karlsen, som mener partene må bruke tid på å drøfte hva som skal være nye delmål for de ulike innsatsområdene i 2025.

– Her er det viktig å finne en god balanse mellom ambisjoner og realisme. Det skal være mål å strekke seg etter i en slik avtale. Samtidig må målene være relevante og gi motivasjon til videre innsats i hver enkelt virksomhet som slutter seg til avtalen.

Unikt samarbeid

Norge har kommet langt sammenlignet med mange andre land. Danmark har en lignende samarbeidsavtale, mens Sverige har konsentrert seg om fullkorn og salt. I Europa ellers er mye på planleggings- og utredningsstadiet i forbindelse med Farm to fork-strategien.

– Vi er stolte av at vi i Norge har laget en unik samarbeidsform, sier Anna Karlsen i NHO Mat og Drikke.

LES MER | Høies statssekretær: – Næringen tar et tydelig samfunnsansvar og Krevende å måle resultatene