Mattrygghet: Færre trusler mot helsen

I fjor registrerte Mattilsynet 53 tilbakekallinger av helsefarlige produkter. Det kan likevel ha vært flere.

– Virksomhetene har ansvar for at næringsmidlene de selger er trygge. Vi blir ikke alltid varslet om alle tilbaketrekninger, sier seniorrådgiver Catherine Signe Svindland.

I 2021 ble hele 89 tilbakekallinger registrert av Mattilsynet, en markant økning fra 2020 da tilsynet registrerte 40 tilfeller. Den sterke veksten skyldtes funn av etylenoksid, et plantevernmiddel som er forbudt å bruke i mat i EU og EØS.

På eget initiativ

Det er svært uvanlig at virksomhetene ikke er seg sitt ansvar bevisst og lar være å tilbaketrekke produkter som kan være helsefarlige. Kun hvis tilbakekallingsplikten ikke etterleves, trenger Mattilsynet å fatte vedtak.

– Vi kjenner ikke til noen slike tilfeller i fjor, fremholder Catherine Signe Svindland.

Generelt finnes det ikke noen godkjenningsordning som Mattilsynet forvalter, for det enkelte produkt. Import av animalske og enkelte ikke-animalske produkter fra land utenfor EØS-området krever imidlertid kontroll på grensen til Norge.

Her kontrolleres dokumenter og identitet. Fysisk kontroll med prøveuttak skjer etter en angitt prosentandel av antall forsendelser som kommer inn i landet.

Stoppet i tide

I fjor ble 37 partier med ikke-animalske og 185 med animalske, inkludert fisk, avvist før de kom ut til befolkningen.

– Dette er partier som ikke har kommet ut i markedet, forsikrer Svindland.

– Fungerer kjedenes tilbakekallingssystemer slik de bør?

– Vår erfaring er at dagens systemer er gode.

– Er det noe ved systemene som kunne fungert bedre?

– Ikke som vi kjenner til, svarer Svindland.

– Oppstod det noen matforgiftnings-tilfeller i fjor som skyldtes ulovlig import?

– De utbruddene vi kjenner til foregikk ved lovlig innførsel, sier seksjonssjef Marit Forbord.

Flest tilfeller utenfra

USA, Storbritannia, Russland, Thailand og India ble landene med flest avviste animalske varepartier i fjor. Der det var tale om ikke-animalske produkter, kom flest avviste partier fra India, Tyrkia og Sør-Korea.

– Hva er de største truslene mot norsk mattrygghet fremover?

– Vi har flest store utbrudd på grunn av importerte næringsmidler, konstaterer Marit Forbord.

– Norge har friske dyr som trenger lite antibiotika, og strenge krav til import av levende dyr og fôr i tillegg til er kaldt klima. Dermed har vi lite sykdomsfremkallende bakterier i maten. Vi har også mye mindre antibiotika-resistens enn de fleste land fordi vi kan bruke langt mindre antibiotika, legger hun til.

Den gode statusen koster det mye arbeid og penger å bevare.